Årelating

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2016-05

Årelating er en behandlingsmetode som går ut på å åpne en blodåre for å tappe ut blod. For å åpne blodåra bruker man et kniv- eller tanglignende redskap som kalles flitt eller sneppert. Alternativt kan man la blodsugende igler suge ut blodet.

Årelating er en av de eldste kjente behandlingsformer, og har sannsynligvis vært brukt helt fra legevitenskapens begynnelse. Til tross for store naturvitenskapelige oppdagelser og medisinske fremskritt fra rundt år 1500 og utover, ble ikke troen på årelating svekket før rundt år 1900. Etter hundre år i skyggen av moderne behandlingsmetoder har årelating blitt tatt i bruk igjen på pasienter som lider av hemokromatose.

Sneppert

Sneppert er et redskap som ble brukt til årelating i gamle dager. Sneppert er en betegnelse på et lite, håndholdt instrument som ble brukt til årelating fra 1600-tallet til og med 1800-tallet. Navnet kommer fra tysk; schnäpper («snappe», «springe tilbake»). Et annet navn brukt i Norge er «årelatingsjern» eller «årelatingskniv».

Instrumentet hadde et lite knivblad som ble spent med en fjær. Snepperten ble lagt mot huden, fjæren ble utløst, huden perforert og årelatingen kunne gjennomføres.

Hos voksne ble det gjerne tappet i underkant av en halv liter blod, oftest fra en åre på innsiden av armen ved albuen.

Årelatingen ble gjerne utført av personer som ikke var leger.

Kilder og litteratur Artikkel om årelating Norgesglasset NRK . Flere bilder av snepperter på kulturnett.no . Den Store Danske Leksikon .