Buddhistisk filosofi
- Vibhajyavāda
- Theravāda abhidhamma
- Vaibhāṣika
- Sautrāntika
- Pudgalavada
- Prajñaptivāda
- Lokottaravāda
- Mahayana
- Madhyamaka (svātantrika, prāsaṅgika,
Rangtong-Shentong, østasiatisk madhyamaka) - Yogācāra
- Pramāṇavāda
- Vajrayāna
- Tiāntāi
- Huáyán
- Zen/Chán
- Dzogchen
- Buddhistisk logikk
- Buddhistisk etikk
- Buddhistisk psykologi
- Abhidharma
- Anatman
- Pratītyasamutpāda
- Śūnyatā
- Karma i buddhismen
- Middelveien
- De to sannheter
- Dharmateorien
- Svabhāva
- Buddhistisk atomisme
- Dukkha
- Buddhanatur
- Nirvāṇa
- Buddhistisk modernisme
- Moggaliputta-Tissa
- Katyāyāniputra
- Nagasena
- Nagarjuna
- Āryadeva
- Harivarman
- Vasubandhu
- Saṃghabhadra
- Asanga
- Buddhaghosa
- Buddhadatta
- Dhammapāla
- Dignāga
- Dharmakīrti
- Buddhapālita
- Bhāviveka
- Dharmapāla av Nālandā
- Candrakīrti
- Shantideva
- Sēngzhào
- Jizang
- Xuanzang
- Zhiyi
- Fazang
- Guifeng Zongmi
- Wonhyo
- Chinul
- Kūkai
- Dōgen
- Jñānagarbha
- Śāntarakṣita
- Haribhadra
- Atiśa
- Jñanasrimitra
- Ratnakīrti
- Ratnākaraśānti
- Abhayakaragupta
- Sakya Pandita
- Rongzom
- Acariya Anuruddha
- Dölpopa
- Tsongkhapa
- Longchenpa
- Gorampa
- Sakya Chokden
- Mikyö Dorje
- Anagarika Dharmapala
- Ledi Sayadaw
- B. R. Ambedkar
- Taixu
- Yin Shun
- Kitaro Nishida
- Keiji Nishitani
- Hajime Tanabe
- Masao Abe
- D.T. Suzuki
- Mahasi Sayadaw
- K. N. Jayatilleke
- David Kalupahana
- Ñāṇananda
- Buddhadasa
- Prayudh Payutto
- Thich Nhat Hanh
- Jamyang Khyentse Wangpo
- Jamgön Kongtrül
- Jamgön Ju Mipham Gyatso
- Gendün Chöphel
- Tenzin Gyatso
- v
- d
- r
Buddhistisk filosofi er navnet på filosofiske systemer som utviklet seg blant forskjellige buddhistiske skoler i India etter Buddhas død, og som senere spredte seg videre i Asia. Buddhismens hovedoppgave har alltid vært frigjørelse fra lidelsen (dukkha),[1] og veien til denne ultimate friheten består av etisk handling (karma), meditasjon og direkte innsikt (prajñā) i «tingenes sanne natur» (yathābhūtaṃ viditvā). Indiske buddhister søkte denne forståelsen ikke bare gjennom Buddhas lærdom, men også gjennom filosofisk analyse og rasjonell diskusjon.[2] Buddhistiske tenkere i India og senere Øst-Asia har utdypet emner som fenomenologi, etikk, ontologi, epistemologi, logikk og filosofi om tid og rom.
Den tidlige buddhismen var basert på empiriske bevis som ble oppnådd gjennom sanseorganene (ayatana),[3] og Buddha synes å ha vært skeptisk til visse metafysiske spørsmål fordi de ikke førte til frigjørelse, men ledet til spekulasjon. Et gjennomgangstema i buddhistisk filosofi har vært konkretisering av emner og den etterfølgende tilbakevending til middelveien.[4][5]
Spesielle temaer i buddhistisk filosofi har skapt uenigheter mellom forskjellige buddhistiske skoler, og ført til disputter i de tidlige buddhistiske skolene. Disse disputtene førte deretter til tradisjonene innenfor mahāyāna og skolene prajnaparamita, madhyamaka, læren om den iboende buddhanaturen (tathāgatagarbha) og yogacara.
Referanser
- ^ Gunnar Skirbekk, Nils Gilje, A history of Western thought: from ancient Greece to the twentieth century. 7th edition published by Routledge, 2001, page 25.
- ^ Siderits, Mark. Buddhism as philosophy, 2007, p. 6
- ^ David Kalupahana, Causality: The Central Philosophy of Buddhism. The University Press of Hawaii, 1975, p. 70.
- ^ Kalupahana 1994. sfn error: no target: CITEREFKalupahana1994 (help)
- ^ David Kalupahana, Mulamadhyamakakarika of Nagarjuna. Motilal Banarsidass, 2006, p. 1.