Clostridium botulinum
| Clostridium botulinum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Clostridium botulinum van Ermengem, 1896 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Bacteria | ||
| Rekke | Firmicutes | ||
| Klasse | Clostridia | ||
| Orden | Clostridiales | ||
| Familie | Clostridiaceae | ||
| Slekt | Clostridium | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sjekk! | ||
| Utbredelse: | sjekk! | ||
Clostridium botulinum er gram-positiv stavformet bakterie som er i stand til å produsere neurotoksinet botulin. Dette toksinet paralyserer musklene ved å blokkere acetylcholin-reseptor mellom muskelfibre og nerve og i synapser i det autonome nervesystemet. Det er også hovedingrediensen i medikamentet Botox. Bakterien er anaerob (lever i et oksygenfattig miljø) og er sporedannende (endosporer). Bakteriesporene er vanlig i jordsmonnet, og er ikke farlige i seg selv, men hvis de under anaerobe forhold får produsere toksinet i mat kan det føre til matbåren botulisme, en alvorlig tilstand.[1][2]
Botulisme er sjelden, men de hyppigste kildene er rakfisk og spekemat. Andre vanlige kilder er hermetiserte matvarer som har blitt utilstrekkelig behandlet under hermetisering i hjemmet.[2] Sporene kan overleve ved de fleste temperaturer og er vanskelig å drepe. De overlever ved kokepunktet til vann ved normalt trykk. Det er faren for denne bakterien som ligger til grunn for advarsler mot å gi spebarn honning eller mat fra hermetikkbokser.[2]
Referanser
- ^ Spillum, Barbro Johanne. «botulisme i Store medisinske leksikon». Besøkt 10. august 2021.
- ^ a b c «Norsk Helseinformatikk: Botulisme». Besøkt 10. august 2021.
Eksterne lenker
- (en) Clostridium botulinum i Encyclopedia of Life
- (en) Clostridium botulinum i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Clostridium botulinum hos Dyntaxa
- (en) Clostridium botulinum hos ITIS
- (en) Clostridium botulinum hos NCBI
- (en) Kategori:Clostridium botulinum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Clostridium botulinum – detaljert informasjon på Wikispecies
