I lineær algebra er Cramers regel et teorem som gir uttrykk for løsningen til et lineært ligningssystem med like mange ukjente som ligninger, i tilfeller der en entydig løsning eksisterer.
Teoremet er oppkalt etter Gabriel Cramer (1704–1752), som i 1750 publiserte teoremet i verket Introduction à l'analyse des lignes courbes algébriques (Introduksjon til analyse av algebraiske kurver). Også Colin Maclaurin beskrev metoden i avhandlingen Treatise of Algebra, utgitt i 1748.
Løsningen av ligningssystemet er uttrykt ved hjelp av determinanten til koeffisientmatrisen, samt determinanter til matriser dannet ved å erstatte en kolonne i koeffisientmatrisen med en vektor lik høyresiden i ligningssystemet.
Cramers regel er ikke praktisk for løsning av ligningssystem der antall ukjente er høyt. Teoremet blir sporadisk benyttet som er teoretisk resultat.
Cramers regel for et 2 × 2 system
Et lineært ligninssystem med to ukjente kan skrives på forma
![{\displaystyle {\begin{matrix}ax+by&={\color {red}e}\\cx+dy&={\color {red}f}\end{matrix}}.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/23a99f8681aa4be76d35e86665fa151fde079842)
På matriseform skrives ligninssystemet som
![{\displaystyle {\begin{bmatrix}a&b\\c&d\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}x\\y\end{bmatrix}}={\begin{bmatrix}{\color {red}e}\\{\color {red}f}\end{bmatrix}}.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/6278fe1f420d8c16499ab159e4c0fe7a8fdfc927)
De to ukjente x og y er gitt ved Cramers regel som
![{\displaystyle x={\begin{vmatrix}\color {red}{e}&b\\\color {red}{f}&d\end{vmatrix}}/{\begin{vmatrix}a&b\\c&d\end{vmatrix}}={{\color {red}e}d-b{\color {red}f} \over ad-bc}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/3849945e015fa62cada77c5e753074f41e16d0c1)
![{\displaystyle y={\begin{vmatrix}a&\color {red}{e}\\c&\color {red}{f}\end{vmatrix}}/{\begin{vmatrix}a&b\\c&d\end{vmatrix}}={a{\color {red}f}-{\color {red}e}c \over ad-bc}.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/b1feae847e4f135fde6067201d925b4dec118108)
Cramers regel for et 3 × 3 system
Tilsvarende skrives et lineært ligningssystem med tre ukjente som
![{\displaystyle {\begin{matrix}ax+by+cz&={\color {red}j}\\dx+ey+fz&={\color {red}k}\\gx+hy+iz&={\color {red}l}\end{matrix}}.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/2f26cd07f2e393a770fdfcac318e54560a976966)
Matriseforma er
![{\displaystyle {\begin{bmatrix}a&b&c\\d&e&f\\g&h&i\end{bmatrix}}{\begin{bmatrix}x\\y\\z\end{bmatrix}}={\begin{bmatrix}{\color {red}j}\\{\color {red}k}\\{\color {red}l}\end{bmatrix}}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/9946f0492e9eb0c2a7a84983e267d6b51fb2099e)
Cramers regel sier at løsningen for de tre ukjente x og y og z er gitt ved
![{\displaystyle x={\frac {\begin{vmatrix}{\color {red}j}&b&c\\{\color {red}k}&e&f\\{\color {red}l}&h&i\end{vmatrix}}{\begin{vmatrix}a&b&c\\d&e&f\\g&h&i\end{vmatrix}}},\quad y={\frac {\begin{vmatrix}a&{\color {red}j}&c\\d&{\color {red}k}&f\\g&{\color {red}l}&i\end{vmatrix}}{\begin{vmatrix}a&b&c\\d&e&f\\g&h&i\end{vmatrix}}},\quad z={\frac {\begin{vmatrix}a&b&{\color {red}j}\\d&e&{\color {red}k}\\g&h&{\color {red}l}\end{vmatrix}}{\begin{vmatrix}a&b&c\\d&e&f\\g&h&i\end{vmatrix}}}.}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/06abc80d494423897fb3ffcdee675c280dfc18b3)
Cramers regel for et generelt system
Et generelt ligningssystem med n ligninger og n ukjente kan skrives på matriseforma
![{\displaystyle A\mathbf {x} =\mathbf {b} \,}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/f86b0673bbcdb0d6f657ba4ac18a4ab78bb27243)
Matrisen A er antatt å være ikke-singulær, slik at determinanten til A er ulik null og en entydig løsning til ligningssystemet eksisterer. Kolonnevektoren x = (x1, ..., xn)T inneholder de ukjente i ligningssystemet.
Cramers regel sier at løsningen av ligningssystemet kan skrives på forma
![{\displaystyle x_{k}={\frac {\det A_{k}}{\det A}}\qquad k=1,\ldots ,n\,}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/cda5ec2e28f768edb91cc25d2887080a0a3c3f1a)
der Ak er matrisen dannet ved å erstatte kolonne nummer k i matrisen A med kolonnevektoren b.
Litteratur
- C.B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princton, USA: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-691-02391-3.
- Fr Fabricius-Bjerre (1977). Lærebog i geometri. I: Analytisk geometri, lineær algebra. Lyngby: Polyteknisk forlag. ISBN 978-8-7502-0439-8.
Hovedområder i matematikk |
---|
|
Oppslagsverk/autoritetsdata | Encyclopædia Britannica · MathWorld · Nationalencyklopedin |
---|