De administrando imperio

De administrando imperio er det vanligvis benyttede latinske navnet på et opprinnelig gresk verk (middelaldergresk: Πρὸς τὸν ἴδιον υἱὸν Ρωμανόν - «For hans egen sønn Romanos») som vil beskrive et rikes styre og administrasjon. Det ble skrevet av den bysantinske keiser Konstantin Porphyrogennetos om lag 950.

Konstantin hadde selv ikke navngitt verket - det greske navnet gjengitt ovenfor er bare en del av den beskrivelse/dedikasjon keiseren påførte manuskriptet.

I dette verk nevnes også nordboenes eller vikingenes aktiviteter i Øst-Europa. Det gjengis blant annet Dniprostrykenes norrøne navn.

Beskrivelse

Konstantin etterlot seg en rekke skrifter. Verket De Administrando Imperio skrev han mellom 948 og 952,^[1] som politisk rettledning for sin sønn og etterfølger Romanos II. Skriftet gir råd om hvordan riket bør ledes og fiendtlige angrep bår slås tilbake. Verket kombinerer materiale fra to av Konstantins tidligere verker: Peri Ethnon, som beskriver historien til og de viktigere i de land og områder som omgir Det bysantinske rike, og Peri Thematon, som beskriver begivenheter i rikets provinser. Foruten konsolideringen av disse verkene tilkom så keiserens råd til sin sønn.

Verket beskriver petsjenegene, Kiev Rus med væringene, magyarene, bulgarerne, krimtatarene og khasarene i nord, araberne (kalt sarasenerne) i øst og sør samt deres områder helt vest til Spania, blant annet med Muhammeds ættetavle, vestrikegermanerne, langobardene, venetianerne, kroatene, serberne og moraverne i vest. Ved siden av historisk og geografisk informasjon tok Konstantin med forslag til hvordan disse landene og grupperingene kunne manipuleres og spilles ut mot hverandre, uten at Det bysantinske rike ville måtte gå til noen direkte angrep. Verket tar også med informasjoner om diplomatiske hendelser i riksprovinser som Armenia, Iberia, Kypros og Peloponnes. Det tas også opp militære emner, som en beskrivelse av gresk ild.

Skriftet var ikke ment for allmennheten ettersom det inneholdt mange statshemmeligheter.^{[trenger referanse]} Det var bare ment for Romanos, og var altså ment som et personlig fyrstespeil.

Kopier

De eldste nå eksisterende kopier ble gjort for Iōannēs Dukas, bror til Konstantin X, sent på 1000-tallet. To av tre fullstendige kopier er i det franske nasjonalbibliotek i Paris (P=codex Parisinus gr. 2009 og F=codex Parisinus gr. 2967), og det tredje er i Vatikanbiblioteket ( V=codex Vaticanus-Palatinus gr. 126). Det finnes en ufullstendig kopi (M=codex Mutinensis) i Modena.

Skriftet ble første gang offentliggjort i 1611 av Johannes van Meurs, som også gav det navnet De administrando imperio. Denne utgaven utkom i seks uforandrede opplag. Neste versjon ble laget av ragusaneren Anselmo Banduri i 1711, Den bygger på Meurs-versjonen og på manuskriptet P. Banduris utgave ble gjenutgitt to ganger: i 1729 i den venetianske samling av bysantinske historieverker og i 1864 av Migne - med noen få rettelser av Banduris tekst.

Referanser

Kilder

• Angeliki E. Laiou. Byzantium: A World Civilization. Dumbarton Oaks. s. 8–. ISBN 978-0-88402-215-2. Besøkt 15.02.2019. 

Tekst

• De Administrando Imperio by Constantine Porphyrogenitus, edited by Gy. Moravcsik and translated by R. J. H. Jenkins, Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies, Washington D. C., 1993

Litteratur

• Charles Diehl, Figure bizantine, introduzione di Silvia Ronchey, 2007 (1927 originale), Einaudi. ISBN 978-88-06-19077-4.
• Kreutz, Barbara M. (1996). Before the Normans: Southern Italy in the Ninth and Tenth Centuries. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-1587-7. 
• K. Belke, P. Soustal: Die Byzantiner und ihre Nachbarn: Die De Administrando Imperio genannte Lehrschrift des Kaisers Konstantinos Porphyrogennetos. Wien 1995. ISBN 3-900538-54-9.
• Gyula Moravcsik, R.J.H. Jenkins: Constantine Porphyrogenitus, De Administrando Imperio. Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies, Washington 1985. ISBN 0-88402-021-5.