Den fjerde statsmakt

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De virkelige statsmaktene er den utøvende (i Norge: Kongen (ved regjeringen)), den lovgivende (i Norge: Stortinget) og den dømmende (domstolene).

Begrepsbruken kan skyldes en noe feilaktig oversettelse av det engelske begrep the fourth estate (den fjerde stand).[1] I Sverige kalles pressen den tredje statsmakten og domstolene omtales ikke som en statsmakt.[2]

Sigurd Allern mener at «den fjerde statsmakt» har et samfunnsoppdrag i å påtale overgrep mot enkeltmennesker, som blir begått av de tre andre statsmaktene.[3]

Referanser

  1. ^ Allern, Sigurd: Kildenes makt. Ytringsfrihetens politiske økonomi, Oslo, Pax forlag (2. utgave, 1996) side 40–42.
  2. ^ Se Smith, Eivind: «Sverige som konstitusjonelt demokrati» i Stat og rett. Artikler i utvalg 1980–2001 (Universitetsforlaget, 2002) på side 51–53.
  3. ^ Christin Røisland (April 2007). «Selvjustis i norsk presse - en innholdsanalyse av uttalelsene avgitt av Pressen Faglige Utvalg for perioden 1995-2005» (PDF). Universitetet i Oslo, Institutt for Statsvitenskap. s. 4. Besøkt 1. mai 2023. 
Autoritetsdata