Eksakte trigonometriske konstanter

I en regulær n-kant er a = π/n den halve sentralvinkel og b = π(1/2 - 1/n) den halve, indre vinkel.
Trigonometri

Historie

Anvendelser

Hypotenus

Funksjoner

Inverse funksjoner

Referanse

Identiteter

Eksakte konstanter

Trigonometriske tabeller

Setninger

Sinussetningen

Cosinussetningen

Tangenssetningen

Pytagoras’ læresetning

Matematisk analyse

Integraler av funksjoner

Deriverte av funksjoner

Integraler av inverse funksjoner

Denne boksen:
  • vis
  • diskuter
  • rediger

Eksakte trigonometriske konstanter er eksakte verdier som brukes for å uttrykke vinkler nøyaktig. Alle konstantene er utledet fra forholdet mellom to sider i en trekant.

Alle eksakte verdier av sinus, cosinus og tangens til vinkler med 3-graders inkrementer er det mulig å utlede ved å bruke identitetene for halve vinkler, dobbelte vinkler og sum/differanse med verdiene for 0°, 30°, 36°, og 45°. Det tilsvarer at de er konstruerbare tall og basert på konstruksjon av regulære mangekanter. Disse spesielle vinklene som er listet, er de halve sentralvinklene i de tilsvarende mangekantene. Det er kun mulig å finne eksakte verdier for vinkler på formen m π {\displaystyle \pi } /n (gitt i radianer), der m og n er heltall slik at det går an å konstruere et polygoner med n eller m sider.

Konstantene oppgis på eksakt form, dvs. ved hjelp av røtter og brøker, uten avrunding til desimaltall, som kan lede til unøyaktigheter dersom man bruker de i videre beregninger. Mange av verdiene er irrasjonelle. Dersom man evaulerer funksjonene sin x {\displaystyle \sin x} og cos x {\displaystyle \cos x} med et rasjonalt argumenter, er de eneste mulige rasjonale løsningene 0, ±1 og ±1/2.

Velkjente konstanter

Eksakte verdier på formen ( cos θ , sin θ ) {\displaystyle (\cos \theta ,\sin \theta )} enhetssirkelen; alle disse er et multiplum av 30° og 45° ( π {\displaystyle \pi } /6 og π {\displaystyle \pi } /4).

Følgende konstanter kan utledes for verdier ut fra en sekstendeling av enhetssirkelen; disse gjelder for verdiene man får av å dele en sirkel i åtte eller tolv like deler. Én hel omdreining er gitt ved 360° eller 2 π {\displaystyle 2\pi } .

Dreining Grader Radianer Sinus Cosinus Tangens
0 0 0 1 0
1/12 30° π {\displaystyle \pi } /6 1/2 3/2 3/3
1/8 45° π {\displaystyle \pi } /4 2/2 2/2 1
1/6 60° π {\displaystyle \pi } /3 3/2 1/2 3
1/4 90° π {\displaystyle \pi } /2 1 0
1/3 120° 2 π {\displaystyle \pi } /3 3/2 1/2 3
3/8 135° 3 π {\displaystyle \pi } /4 2/2 2/2 −1
5/12 150° 5 π {\displaystyle \pi } /6 1/2 3/2 3/3
1/2 180° π {\displaystyle \pi } 0 −1 0
7/12 210° 7 π {\displaystyle \pi } /6 1/2 3/2 3/3
5/8 225° 5 π {\displaystyle \pi } /4 2/2 2/2 1
2/3 240° 4 π {\displaystyle \pi } /3 3/2 1/2 3
3/4 270° 3 π {\displaystyle \pi } /2 −1 0
5/6 300° 5 π {\displaystyle \pi } /3 3/2 1/2 3
7/8 315° 7 π {\displaystyle \pi } /4 2/2 2/2 −1
11/12 330° 11 π {\displaystyle \pi } /6 1/2 3/2 3/3
1 360° 2 π {\displaystyle \pi } 0 1 0

Andre verdier

Verdier for vinkler utenfor området [0°, 45°] kan utledes fra disse verdiene ved bruk av formlene for symmetri i trigonometriske identiteter. Merk at 1° = π/180 radianer.

0°: fundamental

sin 0 = 0 {\displaystyle \sin 0=0\,}
cos 0 = 1 {\displaystyle \cos 0=1\,}
tan 0 = 0 {\displaystyle \tan 0=0\,}
cot 0  er undefinert {\displaystyle \cot 0{\mbox{ er undefinert}}\,}

3°: 60-sidet polygon

sin π 60 = sin 3 = 1 16 [ 2 ( 1 3 ) 5 + 5 + 2 ( 5 1 ) ( 3 + 1 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{60}}=\sin 3^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2(1-{\sqrt {3}}){\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}({\sqrt {5}}-1)({\sqrt {3}}+1)\right]\,}
cos π 60 = cos 3 = 1 16 [ 2 ( 1 + 3 ) 5 + 5 + 2 ( 5 1 ) ( 3 1 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{60}}=\cos 3^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2(1+{\sqrt {3}}){\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}({\sqrt {5}}-1)({\sqrt {3}}-1)\right]\,}
tan π 60 = tan 3 = 1 4 [ ( 2 3 ) ( 3 + 5 ) 2 ] [ 2 2 ( 5 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{60}}=\tan 3^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[(2-{\sqrt {3}})(3+{\sqrt {5}})-2\right]\left[2-{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}\right]\,}
cot π 60 = cot 3 = 1 4 [ ( 2 + 3 ) ( 3 + 5 ) 2 ] [ 2 + 2 ( 5 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{60}}=\cot 3^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[(2+{\sqrt {3}})(3+{\sqrt {5}})-2\right]\left[2+{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}\right]\,}

6°: 30-sidet polygon

sin π 30 = sin 6 = 1 8 [ 6 ( 5 5 ) 5 1 ] {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{30}}=\sin 6^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {6(5-{\sqrt {5}})}}-{\sqrt {5}}-1\right]\,}
cos π 30 = cos 6 = 1 8 [ 2 ( 5 5 ) + 3 ( 5 + 1 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{30}}=\cos 6^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}+{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}+1)\right]\,}
tan π 30 = tan 6 = 1 2 [ 2 ( 5 5 ) 3 ( 5 1 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{30}}=\tan 6^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}-{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
cot π 30 = cot 6 = 1 2 [ 3 ( 3 + 5 ) + 2 ( 25 + 11 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{30}}=\cot 6^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {3}}(3+{\sqrt {5}})+{\sqrt {2(25+11{\sqrt {5}})}}\right]\,}

9°: 20-sidet polygon

sin π 20 = sin 9 = 1 8 [ 2 ( 5 + 1 ) 2 5 5 ] {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{20}}=\sin 9^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {2}}({\sqrt {5}}+1)-2{\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}\right]\,}
cos π 20 = cos 9 = 1 8 [ 2 ( 5 + 1 ) + 2 5 5 ] {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{20}}=\cos 9^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {2}}({\sqrt {5}}+1)+2{\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}\right]\,}
tan π 20 = tan 9 = 5 + 1 5 + 2 5 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{20}}=\tan 9^{\circ }={\sqrt {5}}+1-{\sqrt {5+2{\sqrt {5}}}}\,}
cot π 20 = cot 9 = 5 + 1 + 5 + 2 5 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{20}}=\cot 9^{\circ }={\sqrt {5}}+1+{\sqrt {5+2{\sqrt {5}}}}\,}

12°: 15-sidet polygon

sin π 15 = sin 12 = 1 8 [ 2 ( 5 + 5 ) 3 ( 5 1 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{15}}=\sin 12^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}-{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
cos π 15 = cos 12 = 1 8 [ 6 ( 5 + 5 ) + 5 1 ] {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{15}}=\cos 12^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {6(5+{\sqrt {5}})}}+{\sqrt {5}}-1\right]\,}
tan π 15 = tan 12 = 1 2 [ 3 ( 3 5 ) 2 ( 25 11 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{15}}=\tan 12^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {3}}(3-{\sqrt {5}})-{\sqrt {2(25-11{\sqrt {5}})}}\right]\,}
cot π 15 = cot 12 = 1 2 [ 3 ( 5 + 1 ) + 2 ( 5 + 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{15}}=\cot 12^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}+1)+{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\right]\,}

15°: dodekagon

sin π 12 = sin 15 = 1 4 2 ( 3 1 ) {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{12}}=\sin 15^{\circ }={\tfrac {1}{4}}{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}-1)\,}
cos π 12 = cos 15 = 1 4 2 ( 3 + 1 ) {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{12}}=\cos 15^{\circ }={\tfrac {1}{4}}{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}+1)\,}
tan π 12 = tan 15 = 2 3 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{12}}=\tan 15^{\circ }=2-{\sqrt {3}}\,}
cot π 12 = cot 15 = 2 + 3 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{12}}=\cot 15^{\circ }=2+{\sqrt {3}}\,}

18°: dekagon

sin π 10 = sin 18 = 1 4 ( 5 1 ) = 1 2 φ 1 {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{10}}=\sin 18^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left({\sqrt {5}}-1\right)={\tfrac {1}{2}}\varphi ^{-1}\,}
cos π 10 = cos 18 = 1 4 2 ( 5 + 5 ) {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{10}}=\cos 18^{\circ }={\tfrac {1}{4}}{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\,}
tan π 10 = tan 18 = 1 5 5 ( 5 2 5 ) {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{10}}=\tan 18^{\circ }={\tfrac {1}{5}}{\sqrt {5(5-2{\sqrt {5}})}}\,}
cot π 10 = cot 18 = 5 + 2 5 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{10}}=\cot 18^{\circ }={\sqrt {5+2{\sqrt {5}}}}\,}

21°: summen 9° + 12°

sin 7 π 60 = sin 21 = 1 16 [ 2 ( 3 + 1 ) 5 5 2 ( 3 1 ) ( 1 + 5 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {7\pi }{60}}=\sin 21^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2({\sqrt {3}}+1){\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}-{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}-1)(1+{\sqrt {5}})\right]\,}
cos 7 π 60 = cos 21 = 1 16 [ 2 ( 3 1 ) 5 5 + 2 ( 3 + 1 ) ( 1 + 5 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {7\pi }{60}}=\cos 21^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2({\sqrt {3}}-1){\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}+1)(1+{\sqrt {5}})\right]\,}
tan 7 π 60 = tan 21 = 1 4 [ 2 ( 2 + 3 ) ( 3 5 ) ] [ 2 2 ( 5 + 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {7\pi }{60}}=\tan 21^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[2-(2+{\sqrt {3}})(3-{\sqrt {5}})\right]\left[2-{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\right]\,}
cot 7 π 60 = cot 21 = 1 4 [ 2 ( 2 3 ) ( 3 5 ) ] [ 2 + 2 ( 5 + 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {7\pi }{60}}=\cot 21^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[2-(2-{\sqrt {3}})(3-{\sqrt {5}})\right]\left[2+{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\right]\,}

22.5°: oktogon

sin π 8 = sin 22.5 = 1 2 ( 2 2 ) , {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{8}}=\sin 22.5^{\circ }={\tfrac {1}{2}}({\sqrt {2-{\sqrt {2}}}}),}
cos π 8 = cos 22.5 = 1 2 ( 2 + 2 ) {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{8}}=\cos 22.5^{\circ }={\tfrac {1}{2}}({\sqrt {2+{\sqrt {2}}}})\,}
tan π 8 = tan 22.5 = 2 1 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{8}}=\tan 22.5^{\circ }={\sqrt {2}}-1\,}
cot π 8 = cot 22.5 = 2 + 1 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{8}}=\cot 22.5^{\circ }={\sqrt {2}}+1\,}

24°: summen 12° + 12°

sin 2 π 15 = sin 24 = 1 8 [ 3 ( 5 + 1 ) 2 5 5 ] {\displaystyle \sin {\frac {2\pi }{15}}=\sin 24^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}+1)-{\sqrt {2}}{\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}\right]\,}
cos 2 π 15 = cos 24 = 1 8 ( 6 5 5 + 5 + 1 ) {\displaystyle \cos {\frac {2\pi }{15}}=\cos 24^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left({\sqrt {6}}{\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {5}}+1\right)\,}
tan 2 π 15 = tan 24 = 1 2 [ 2 ( 25 + 11 5 ) 3 ( 3 + 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {2\pi }{15}}=\tan 24^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {2(25+11{\sqrt {5}})}}-{\sqrt {3}}(3+{\sqrt {5}})\right]\,}
cot 2 π 15 = cot 24 = 1 2 [ 2 5 5 + 3 ( 5 1 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {2\pi }{15}}=\cot 24^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\left[{\sqrt {2}}{\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}-1)\right]\,}

27°: summen 12° + 15°

sin 3 π 20 = sin 27 = 1 8 [ 2 5 + 5 2 ( 5 1 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {3\pi }{20}}=\sin 27^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[2{\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}-{\sqrt {2}}\;({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
cos 3 π 20 = cos 27 = 1 8 [ 2 5 + 5 + 2 ( 5 1 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {3\pi }{20}}=\cos 27^{\circ }={\tfrac {1}{8}}\left[2{\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}\;({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
tan 3 π 20 = tan 27 = 5 1 5 2 5 {\displaystyle \tan {\frac {3\pi }{20}}=\tan 27^{\circ }={\sqrt {5}}-1-{\sqrt {5-2{\sqrt {5}}}}\,}
cot 3 π 20 = cot 27 = 5 1 + 5 2 5 {\displaystyle \cot {\frac {3\pi }{20}}=\cot 27^{\circ }={\sqrt {5}}-1+{\sqrt {5-2{\sqrt {5}}}}\,}

30°: heksagon

sin π 6 = sin 30 = 1 2 {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{6}}=\sin 30^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\,}
cos π 6 = cos 30 = 1 2 3 {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{6}}=\cos 30^{\circ }={\tfrac {1}{2}}{\sqrt {3}}\,}
tan π 6 = tan 30 = 1 3 3 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{6}}=\tan 30^{\circ }={\tfrac {1}{3}}{\sqrt {3}}\,}
cot π 6 = cot 30 = 3 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{6}}=\cot 30^{\circ }={\sqrt {3}}\,}

33°: summen 15° + 18°

sin 11 π 60 = sin 33 = 1 16 [ 2 ( 3 1 ) 5 + 5 + 2 ( 1 + 3 ) ( 5 1 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {11\pi }{60}}=\sin 33^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2({\sqrt {3}}-1){\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}(1+{\sqrt {3}})({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
cos 11 π 60 = cos 33 = 1 16 [ 2 ( 3 + 1 ) 5 + 5 + 2 ( 1 3 ) ( 5 1 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {11\pi }{60}}=\cos 33^{\circ }={\tfrac {1}{16}}\left[2({\sqrt {3}}+1){\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}(1-{\sqrt {3}})({\sqrt {5}}-1)\right]\,}
tan 11 π 60 = tan 33 = 1 4 [ 2 ( 2 3 ) ( 3 + 5 ) ] [ 2 + 2 ( 5 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {11\pi }{60}}=\tan 33^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[2-(2-{\sqrt {3}})(3+{\sqrt {5}})\right]\left[2+{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}\right]\,}
cot 11 π 60 = cot 33 = 1 4 [ 2 ( 2 + 3 ) ( 3 + 5 ) ] [ 2 2 ( 5 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {11\pi }{60}}=\cot 33^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[2-(2+{\sqrt {3}})(3+{\sqrt {5}})\right]\left[2-{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}\right]\,}

36°: pentagon

sin π 5 = sin 36 = 1 4 [ 2 ( 5 5 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{5}}=\sin 36^{\circ }={\tfrac {1}{4}}[{\sqrt {2(5-{\sqrt {5}})}}]\,}
cos π 5 = cos 36 = 1 + 5 4 = 1 2 φ {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{5}}=\cos 36^{\circ }={\frac {1+{\sqrt {5}}}{4}}={\tfrac {1}{2}}\varphi \,}
tan π 5 = tan 36 = 5 2 5 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{5}}=\tan 36^{\circ }={\sqrt {5-2{\sqrt {5}}}}\,}
cot π 5 = cot 36 = 1 5 [ 5 ( 5 + 2 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{5}}=\cot 36^{\circ }={\tfrac {1}{5}}[{\sqrt {5(5+2{\sqrt {5}})}}]\,}

39°: summen 18° + 21°

sin 13 π 60 = sin 39 = 1 16 [ 2 ( 1 3 ) 5 5 + 2 ( 3 + 1 ) ( 5 + 1 ) ] {\displaystyle \sin {\frac {13\pi }{60}}=\sin 39^{\circ }={\tfrac {1}{16}}[2(1-{\sqrt {3}}){\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}+1)({\sqrt {5}}+1)]\,}
cos 13 π 60 = cos 39 = 1 16 [ 2 ( 1 + 3 ) 5 5 + 2 ( 3 1 ) ( 5 + 1 ) ] {\displaystyle \cos {\frac {13\pi }{60}}=\cos 39^{\circ }={\tfrac {1}{16}}[2(1+{\sqrt {3}}){\sqrt {5-{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {2}}({\sqrt {3}}-1)({\sqrt {5}}+1)]\,}
tan 13 π 60 = tan 39 = 1 4 [ ( 2 3 ) ( 3 5 ) 2 ] [ 2 2 ( 5 + 5 ) ] {\displaystyle \tan {\frac {13\pi }{60}}=\tan 39^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[(2-{\sqrt {3}})(3-{\sqrt {5}})-2\right]\left[2-{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\right]\,}
cot 13 π 60 = cot 39 = 1 4 [ ( 2 + 3 ) ( 3 5 ) 2 ] [ 2 + 2 ( 5 + 5 ) ] {\displaystyle \cot {\frac {13\pi }{60}}=\cot 39^{\circ }={\tfrac {1}{4}}\left[(2+{\sqrt {3}})(3-{\sqrt {5}})-2\right]\left[2+{\sqrt {2(5+{\sqrt {5}})}}\right]\,}

42°: summen 21° + 21°

sin 7 π 30 = sin 42 = 6 5 + 5 5 + 1 8 {\displaystyle \sin {\frac {7\pi }{30}}=\sin 42^{\circ }={\frac {{\sqrt {6}}{\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}-{\sqrt {5}}+1}{8}}\,}
cos 7 π 30 = cos 42 = 2 5 + 5 + 3 ( 5 1 ) 8 {\displaystyle \cos {\frac {7\pi }{30}}=\cos 42^{\circ }={\frac {{\sqrt {2}}{\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}+{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}-1)}{8}}\,}
tan 7 π 30 = tan 42 = 3 ( 5 + 1 ) 2 5 + 5 2 {\displaystyle \tan {\frac {7\pi }{30}}=\tan 42^{\circ }={\frac {{\sqrt {3}}({\sqrt {5}}+1)-{\sqrt {2}}{\sqrt {5+{\sqrt {5}}}}}{2}}\,}
cot 7 π 30 = cot 42 = 2 ( 25 11 5 ) + 3 ( 3 5 ) 2 {\displaystyle \cot {\frac {7\pi }{30}}=\cot 42^{\circ }={\frac {{\sqrt {2(25-11{\sqrt {5}})}}+{\sqrt {3}}(3-{\sqrt {5}})}{2}}\,}

45°: kvadrat

sin π 4 = sin 45 = 2 2 = 1 2 {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{4}}=\sin 45^{\circ }={\frac {\sqrt {2}}{2}}={\frac {1}{\sqrt {2}}}\,}
cos π 4 = cos 45 = 2 2 = 1 2 {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{4}}=\cos 45^{\circ }={\frac {\sqrt {2}}{2}}={\frac {1}{\sqrt {2}}}\,}
tan π 4 = tan 45 = 1 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{4}}=\tan 45^{\circ }=1\,}
cot π 4 = cot 45 = 1 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{4}}=\cot 45^{\circ }=1\,}

60°: trekant

sin π 3 = sin 60 = 1 2 3 {\displaystyle \sin {\frac {\pi }{3}}=\sin 60^{\circ }={\tfrac {1}{2}}{\sqrt {3}}\,}
cos π 3 = cos 60 = 1 2 {\displaystyle \cos {\frac {\pi }{3}}=\cos 60^{\circ }={\tfrac {1}{2}}\,}
tan π 3 = tan 60 = 3 {\displaystyle \tan {\frac {\pi }{3}}=\tan 60^{\circ }={\sqrt {3}}\,}
cot π 3 = cot 60 = 1 3 3 {\displaystyle \cot {\frac {\pi }{3}}=\cot 60^{\circ }={\tfrac {1}{3}}{\sqrt {3}}\,}

der φ {\displaystyle \varphi } er det gylne snitt.

Se også

Litteratur

  • (en) Eric W. Weisstein, Constructible polygon i MathWorld.
  • (en) Eric W. Weisstein, Trigonometry angles i MathWorld.
    • π/3 (60°) — π/6 (30°) — π/12 (15°) — π/24 (7.5°)
    • π/4 (45°) — π/8 (22.5°) — π/16 (11.25°) — π/32 (5.625°)
    • π/5 (36°) — π/10 (18°) — π/20 (9°)
    • π/7 — π/14
    • π/9 (20°) — π/18 (10°)
    • π/11
    • π/13
    • π/15 (12°) — π/30 (6°)
    • π/17
    • π/19
    • π/23
  • (en) Eric W. Weisstein, Niven's Theorem i MathWorld.
  • Bracken, Paul; Cizek, Jiri (2002). «Evaluation of quantum mechanical perturbation sums in terms of quadratic surds and their use in approximation of zeta(3)/pi^3». Int. J. Quantum Chemistry (1 utg.). 90: 42–53. doi:10.1002/qua.1803. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Conway, John H.; Radin, Charles; Radun, Lorenzo (1998). «On angles whose squared trigonometric functions are rational».  . CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [arXiv]
  • Conway, John H.; Radin, Charles; Radun Lorenzo (1999). «On angles whose squared trigonometric functions are rational». Disc. Comput. Geom. (3 utg.). 22: 321–332. doi:10.1007/PL00009463. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) MR1706614
  • Girstmair, Kurt (1997). «Some linear relations between values of trigonometric functions at k*pi/n». Acta Arithmetica. 81: 387–398.  MR1472818
  • Gurak, S. (2006). «On the minimal polynomial of gauss periods for prime powers». Mathematics of Computation (256 utg.). 75: 2021–2035. Bibcode:2006MaCom..75.2021G. doi:10.1090/S0025-5718-06-01885-0.  MR2240647
  • Servi, L. D. (2003). «Nested square roots of 2». Am. Math. Monthly (4 utg.). 110: 326–330. doi:10.2307/3647881.  MR1984573 JSTOR 3647881

Eksterne lenker

  • Constructible Regular Polygons
  • Naming polygons
  • Decimal expansion of sine of * degrees, OEIS
Oppslagsverk/autoritetsdata
MathWorld