Gammeleuropeisk hydronymi

Gammeleuropeisk hydronymi (tysk: Alteuropäische Hydronymie) er et nettverk av elvenavn i Sentral- og Vest-Europa, som ifølge Hans Krahe stammer fra et tidlig pregermansk og prekeltisk indoeuropeisk språk.[1][merk 1] Navnene dateres av Krahe til det 2. årtusen f.Kr.

Kart over gammeleuropeisk hydronymi for roten *al-, *alm-.
Kart over gammeleuropeisk hydronymi for roten *Sal-, *Salm-.

Eksempler

Et eksempel er det gamle elvenavnet Isar[2]

  • Isar > Isar (Bayern)
  • Isar > Isère (Frankrike)
  • Isar > Oise[3] (France)
  • Isar > Yzeron (Rhône)
  • Isar > Jizera (Tsjekkia)
  • Isar > Aire[4] (Yorkshire)
  • Isar > Yser[5] (Belgia)
  • Isar > Ézaro (Spania)
  • Isar > Ésera (Spania)
  • Isar > Iseran (Savoie)
  • Isar > Esaro (Italia)
  • Isar-ko > Eisack (Italia)
  • Isar-na > Isières[6] (Belgia)
  • Isar-ellum > Izarillo (Spania)

Se også

  • Tyrsenske språk
  • Rigvediske elver
  • Urnemarkskulturen
  • Klokkebegerkulturen
  • Prekeltisk

Fotnoter

  1. ^ «Gammeleuropeisk» i denne forstand bør ikke forveksles med et begrep om ikke-indoeuropeisk eller førindoeuropeisk neolittisk Europa, slik brukt av Marija Gimbutas.

Referanser

  1. ^ Hans Krahe, Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden Edition Otto Harrassowiitz (1964)
  2. ^ Xavier Delamarre ‘Dictionnaire de la Langue Gauloise’. 2003. Paris. Ed. Errance.
  3. ^ Émile Lambert 'Collection. Volumen 1 de Collection de la Société de linguistique régionale de la Picardi historique' s. 258. 1963. Ed. Musee de Picardie.
  4. ^ R. W. Morris 'Yorkshire through place names' s. 29. 1982. ed. David & Charles
  5. ^ Wolfgang Linke 'Der Ortsname Neuching: Eine sprachwissenschaftliche Deutung' s. 16. 2011. Ed. Books on Demand.
  6. ^ Jean-Jacques Jespers 'Dictionnaire des noms de lieux en Wallonie et à Bruxelles'. s. 344. 2005. Ed. Lannoo Uitgeverij.
Autoritetsdata