Gewehr 41

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Gewehr 41 (Gevær 41), kjent som G41, er en halvautomatisk rifle brukt av Wehrmacht under andre verdenskrig.

I 1940 ble det åpenbart for tyskerne at en eller annen form for halvautomatisk rifle med høyere skuddtakt enn de eksisterende riflene med sylinderlås ville øke kampeffektiviteten i det tyske infanteri. Wehrmacht sendte ut spesifikasjoner til forskjellige produsenter, og både Mauser og Walther kom med prototyper som var ganske like hverandre.

Kravene fra Wehrmacht var:

• Ingen hull i løpet for gass til mekanismen var tillatt
• Ingen bevegelige deler på overflaten var tillatt
• Sylinderlås skulle også være til stede i tilfelle auto-mekanismen feilet.

Begge prototypene hadde en mekanisme kjent som «Bang-mekanisme», etter den danske designeren Søren H. Bang. Gassen som drev lademekanismen ble fanget opp ved løpsenden, istedenfor å bli tappet fra løpet. Begge riflene hadde innebygde 10-patroners våpenmagasin, og brukte klipsene fra Karabiner 98k.

Mauserversjonen (G41(M)) feilet, kun 6 673 ble produsert før produksjonen ble stoppet. Ut av disse ble 1 673 returnert som ubrukelige. Waltherversjonen (G41(W)) var mer suksessfull, grunnet at den hadde ikke de to siste punktene som var spesifisert fra Wehrmacht. Hovedproblemet med riflene var lademekanismen og den avanserte gassopereringen. Lademekanismen korroderte raskt på grunn av bruk av salter i tennhettene på patronene, og på grunn av soting. Munnigsdelene der gassen ble tappet besto av mange deler og var vanskelig å rengjøre, samtidig som de ble fulle av slam fra krutt m.m. ved avfyring. Riflen ble ombygd til Gewehr 43 i 1943, med et gassystem likt den russiske SVT-40 riflen, og med eksternt magasin.

Riflene ble produsert ved to fabrikker, Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis, og Berlin Lubecker Maschinenfabrik i Lübeck. Walther-riflene hadde inspeksjonmerket AC og WaA359, mens BLM-riflene hadde DUV og WaA214. Produksjonstallene er ukjente, og varierer fra 40 000 til 145 000 enheter. De er blitt populære samleobjekter, og er relativt sjeldne.

Eksterne lenker

• (en) Gewehr 41 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• NEW GERMAN SEMI-AUTOMATIC RIFLE