Glassblåsing

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Glassblåser i arbeide på Hadeland Glassverk
Foto: Paal Sørensen 2010

Glassblåsing er en teknikk som hovedsakelig brukes til å fremstille kunstglass med blåserør. Vanlige drikkeglass og lignende fremstilles enten maskinelt eller gjennom formblåsing.

Eksperter hevder at glass ble tilvirket for første gang i Syria omtrent 5 000 år f.Kr. Bruken av glassmasse var da begrenset til å «glasere» objekter av stein og leire.

Råmaterialet i glass består av sand (59 %), soda (18 %), dolomitt (15 %), kalkstein (4 %), nefelin (3 %) og sulfat (1%). Forholdet mellom de ulike bestanddelene varierer, avhengig av hva glasset skal benyttes til og hvorvidt man vil ha det lettflytende eller «kaldt», det vill si sakteflytende og lettere å jobbe med. Ved fremstilling av farget glass kan man også tilsette ulike metalloksider eller andre kjemikalier som fosfat, selen eller gull.

Se også

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · NKC