Gresk-armensk

Gresk-armensk er et hypotetisk språk, som antas å være et felles stamspråk til gresk og armensk, som utviklet seg fra urindoeuropeisk. Statusen til det kan sammenlignes med italiensk-keltisk som gruppering: det er ansett som en troverdig hypotese, men det er ikke fullstendig konsensus om det. Det hypotetiske urgresk-armenske språket ville ha eksistert rundt det tredje årtusen f.Kr og ville ikke ha vært veldig ulikt sen urindoeuropeisk eller gresk-armensk-arisk.

Historie

Den gresk-armenske hypotesen oppsto i 1924. Holger Pedersen bemerket at antallet gresk-armenske kognater er større enn det det er mellom armensk og andre indoeuropeiske språk.^[1] I midten og slutten av 1920-tallet undersøkte Antoine Meillet mer rundt likhetene i morfologien og fonologien til armensk og gresk og konkluderte at stamspråket til gresk og armensk var en dialekt som hadde utviklet seg fra urindoeuropeisk.^[2][3] Meillets hypotese ble populær etter han ga ut Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique.^[4] Georg Renatus Solta gikk ikke så langt som å si at det en gang fantes et gresk-armensk språk, men han mente likevel at gresk er den nærmeste slektningen til armensk.^[5] Eric Hamp støtter den gresk-armenske hypotesen og mener det fantes et distinkt tidsperiode det fantes et urgresk-armensk språk.^[6] James Clackson mener at det ikke finnes håndfast nok bevis til å si at det finnes en gresk-armensk språkgruppe, men støtter heller en større gresk-armensk-arisk språkgruppe.^[7]

Bedømmelse av om hypotesen er riktig er nært koblet til analyse av det dårlig dokumenterte språket frygisk. Mens gresk er godt dokumentert, selv fra veldig tidlig i sin utvikling, som gjør det mulig å rekonstruere urgresk med sikkerhet til rundt det tredje årtusen f.Kr,^[8] så er tidlig armensk dårlig dokumentert. Armensk er også nært relatert til de indoiranske språkene, siden det ligger nærmere satemspråkene enn kentumspråkene, som gresk er.

Den tidligste tekstene skrevet på armensk er datert til det femte århundret og var en bibeloversettelse skrevet av Mesrob Mashtots. Den tidligere historien til språket er uklar og derfor finnes det mye spekulasjon rundt tidlig armensk. Det er klart at armensk er et indoeuropeisk språk, men utviklingen ellers er uklar. I alle fall har armensk mange lag med lånord og viser spor av kontakt med andre språk over lang tid, hovedsakelig gresk og indoiransk. Luay Nakhleh, Tandy Warnow, Don Ringe, and Steven N. Evans sammenlignet flere metoder for å lage et stamtre over den indoeuropeiske språkfamilien, for å se hvordan de forskjellige språkene har utviklet seg og støtter en gresk-armensk undergruppe.^[9][10]

En annen nær relatert hypotese er om det fantes en egen undergruppe av indoeuropeisk på Balkan, som ikke bare besto av gresk og armensk, men også albansk og muligens noen språk som siden har dødd ut.^[11]

Referanser

Litteratur

• Clackson, James (1995). The Linguistic Relationship Between Armenian and Greek. Oxford: Wiley-Blackwell. ISBN 9780631191971. 
• Georgiev, Vladimir Ivanov (1981). Introduction to the History of the Indo-European Languages. Sofia: Bulgarian Academy of Sciences. 
• Gray, Russell D.; Atkinson, Quentin D. (2003). «Language-tree Divergence Times Support the Anatolian Theory of Indo-European Origin». Nature. 426 (6965): 435–439. PMID 14647380. doi:10.1038/nature02029. 
• Hamp, Eric (1976). «*gweiH- "live"». I Davies, Anna Morpurgo; Meid, Wolfgang. Studies in Greek, Italic and Indo-European Linguistics offered to Leonhard R. Palmer. Innsbruck: University of Innsbruck. 
• Holm, Hans J. (2008). «The Distribution of Data in Word Lists and its Impact on the Subgrouping of Languages». I Preisach, Christine; Burkhardt, Hans; Schmidt-Thieme, Lars; Decker, Reinhold. Data Analysis, Machine Learning, and Applications. Proceedings of the 31st Annual Conference of the Gesellschaft für Klassifikation e.V., Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, March 7–9, 2007. Berlin-Heidelberg: Springer-Verlag. s. 628–636. ISBN 9783540782469. 
• Holst, Jan Henrik (2009). Armenische Studien (tysk). Wiesbaden: Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447061179. 
• Meillet, Antoine (1925). «Remarques sur l'étymologie de quelques mots grecs». Bulletin de la société de linguistique de Paris (fransk). 26. 
• Meillet, Antoine (1927). «De la prothèse vocalique en grec et en arménien». Bulletin de la société de linguistique de Paris (fransk). 27. 
• Meillet, Antoine (1903). Esquisse d'une grammaire comparée de l'arménien classique (fransk). Vienna: Imprimerie des PP. Mékhitharistes. 
• Nakhleh, Luay; Warnow, Tandy; Ringe, Don; Evans, Steven N. (2005). «A Comparison of Phylogenetic Reconstruction Methods on an Indo-European Dataset» (PDF). Transactions of the Philological Society. 3 (2): 171–192. 
• Pedersen, Holger (1924). «Armenier Sprache». I Ebert, Max. Reallexikon der Vorgeschichte (tysk). 1. Berlin: Walter de Gruyter. 
• Schmitt, R. (1972). «Die Erforschung des Klassisch-Armenischen seit Meillet (1936)». Kratylos (tysk). 17: 1–68. 
• Solta, G. R. (1960). Die Stellung des Armenischen im Kreise der Indogermanischen Sprachen (tysk). Vienna: Mechitharisten-Buchdruck.