Grever og hertuger av Anjou

Greve av Anjou var en adelstittel som første gang ble skjenket på 800-tallet til Ingelger (død 888), en vicomte som holdt landområder rundt Orléans og Angers. Hans sønn Fulk den røde (død 942) var den første som bar tittelen greve av Anjou.^[1] Fulks etterkommere – deriblant noen konger av England – fortsatte å bære disse titlene og råde over de tilhørende eiendommene, inntil det franske monarkiet fikk kontroll over området. Deretter ble titlene greve av Anjou – og etter 1360 hertug av Anjou – benyttet flere ganger, vanligvis innen de franske kongefamiliene, huset Valois og huset Bourbon. Hertugene av Anjou bidro til sosiale og samfunnsmessige reformer på 1300- og 1400-tallet.^[2]

En sønnesønn av kong Ludvig XIV av Frankrike bar tittelen greve av Anjou inntil han besteg den spanske tronen som Filip V av Spania. Deretter har en del av hans etterkommere båret tittelen helt fram til våre dager. Samtidig benyttes tittelen også av en fransk tronpretendent.

Liste over grever av Anjou

Det første dynastiet, 870–1203

Ingelger ca. 870–888
Fulk I den røde 888–941
Fulk II den gode 941–958
Geoffrey I Gråkåpe 958–987
Fulk III den svarte 987–1040
Geoffrey II Martel 1040–1060
Geoffrey III den skjeggede 1060–1067
Fulk IV, med tilnavnet le Réchin, som forskerne er usikre på betydningen av; 1067–1109
Geoffrey IV (samregent) 1098–1106
Fulk V den unge 1106–1129 (Konge av Jerusalem 1131–1143)
Geoffrey V Plantagenet 1129–1151
Henrik II av England 1151–1189 (også konge av England 1154–1189)
Henrik den unge konge (samregent) 1170–1183
Rikard I av England (Coeur de Lion, Løvehjerte) 1189–1199
Arthur av Bretagne 1199–1203

I 1204 ble Anjou erobret av kong Filip II av Frankrike. Hertugdømmet ble gjenopprettet som apanasje for Ludvig VIIIs sønn Jean, som døde i 1232 i en alder av 13 år, og tittelen ble deretter tildelt Ludvigs yngste sønn, Karl (senere den første Angevin-kongen av Sicilia).

Det andre dynastiet, 1246–1297: huset Anjou

John I Tristan (1219–1232)
Karl I (1226–1285)
Karl II (1254–1309), sønn av Karl I;
Margrete (1273–1299); da Karl II i 1273 fikk datteren Margrete (d. 1299) med Mary av Ungarn ga han datteren tittelen grevinne av Anjou. I 1290 giftet Marguerite seg med Karl av Valois, den yngste broren til kong Filip IV av Frankrike. Karl av Valois ble greve av Anjou i kraft av ekteskapet med Margrete, og ble gitt tittelen hertug av Anjou og adelskap i Frankrike i 1297.

Det tredje dynastiet, 1297–1332: huset Valois

Karl III, hertug av Anjou (1270–1325)
Filip I (1293–1350), sønn av Karl III; han ble konge av Frankrike som Filip VI, og overga da hertugdømmet til sin sønn

Det fjerde dynastiet, 1332–1350: huset Valois

Johan (1319–1364), sønn av Filip I; ble konge av Frankrike som Johan II

Det femte dynastiet, 1356–1360: huset Valois-Anjou

Ludvig I (1339–1383), sønn av foregående, opprettet hertugdømmet av Anjou i 1360

Liste over hertuger av Anjou

Det første dynastiet, 1360–1481: huset Valois-Anjou

Ludvig I (1339–1383)
Ludvig II (1377–1417), sønn av hertug Ludvig I
Ludvig III (1403–1434), sønn av hertug Ludvig II
René I (1409–1480), bror av hertug Ludvig III
Karl IV (1436–1481), nevø av hertug René I

Ved Karl IVs død gikk hertugdømmet Anjou tilbake til den franske krone.

Det andre dynastiet, 1515–1531: huset Savoia

Louise I (1476–1531), mor til kong Frans I av Frankrike

Det tredje dynastiet, 1566–1576: huset Valois-Angoulême

Henrik (1551–1589), sønn av kong Henrik II av Frankrike, ble selv konge av Frankrike som Henrik III

Det fjerde dynastiet, 1576–1584: huset Valois-Angoulême

François I (1555–1584), bror av Henrik I

Det femte dynastiet, 1608–1824: huset Bourbon

Gaston I (1608–1660), sønn av kong Henrik IV av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra sin fødsel og til han ble gitt tittelen hertug av Orléans i 1626
Filip II (1640–1701), sønn av kong Ludvig XIII av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra fødselen og til han ble hertug av Orléans i 1660
Philip III (1668–1671), sønn av kong Ludvig XIV av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra fødselen
Louis IV (1672–1672), sønn av kong Ludvig XIV, titulert som hertug av Anjou fra fødselen
Filip IV (1683–1746), sønn av Louis, Dauphin av Frankrike, titulert som hertug av Anjou fra han var født og til han ble kong Filip V av Spania i 1700
Ludvig V (1710–1774), sønn av Louis, dauphin av Frankrike, titulert hertug av Anjou fra han var født og til han ble dauphin i 1712, også konge av Frankrike som Ludvig XV.
Filip V (1730–1733), sønn av foregående, titulert hertug av Anjou fra fødselen av
Ludvig VIII (1755–1824), bror av kong Ludvig XVI av Frankrike, også konge av Frankrike som Ludvig XVIII.

Det sjette dynastiet, 1883–d.d.: huset Bourbon

Etter at Henry, greve av Chambord var død, var det bare i de spanske grenen – som var etterkommere etter kong Filip V av Spania – at det fantes mannlige etterkommere. Fra da av brukte noen av disse spanske etterkommerne tittelen hertug av Anjou.

Jacques, hertug av Anjou og Madrid (1870–1931)
Alfonso Carlos av Bourbon, hertug av San Jaime (1849–1936)

I 1941 etterfulgte Jaime, hertug av Segovia, sin far – den landflyktige konge Alfonso XIII av Spania, Alphonse I av Frankrike – som mannlig arving til huset Capet og derfor som legitim pretendent til den franske tronen. Han tok deretter tittelen hertug av Anjou, som historisk hadde blitt benyttet av hans stamfar Filip V av Spania.

Henrik VI (1908–1975)
Alphonse II (1936–1989)
Ludvig XX (1974–)

Nytt spansk dynasti, 2004–d.d.: huset Orléans

Den 8. desember 2004 overdro orléanisten Henrik, greve av Paris, pretendent til den franske trone, tittelen hertug av Anjou til sin nevø Charles Philippe

Charles Philip (1973–)

Referanser

^ Baldwin, Stewart: «Foulques I 'le Reux' (Fulk the Red, Fulco Rufus)» Arkivert 22. april 2012 hos Wayback Machine.
^ Jones, Colin (1999): The Cambridge Illustrated History of France, Cambridge University Press, ISBN 0-521-43294-4, s. 124