Kringkastingsavgift

Kringkastingsavgift er en særavgift som må betales av alle som eier eller bruker et fjernsyn eller andre mottakere av tv- eller radiosignaler. Denne avgiftsordningen har vært forholdsvis vanlig i europeiske land, der den brukes til å finansiere kostnadene for allmennkringkasting.

Norge

Norge hadde kringkastingsavgift frem til 2020. og lisenspengene gikk til NRK. I 2017 var NRKs lisensinntekter på 5,58 milliarder kroner, noe som utgjorde 94,2 prosent av NRKs totale inntekter.[1]

Ifølge forskrift om fjernsynsmottakere § 4 måtte alle som hadde fjernsynsmottaker, videospiller med mottakerdel (tuner) eller satellittmottaker, betale kringkastingsavgift (lisens). Denne avgiften skulle betales når man eide, lånte eller leide en fjernsynsmottaker. På en lisens kunne en lisenshaver ha så mange fjernsynsmottakere han/hun ville ha, men det forutsattes at mottakerne ble benyttet av vedkommende selv, ektefelle og barn. Selvforsørgende barn som hadde fjernsynsmottaker, måtte betale egen lisens. NRK-ansatte var inntil 2018 fritatt fra å betale lisensavgift, men fra 2018 måtte også de betale lisens.[2][3][ikke i angitt kilde]

I Norge ble avgiften populært kalt for «tv-lisensen», eller "NRK-lisensen" da hele avgiften tilfalt NRK. I 2018 var avgiften på 2970,24 kroner i året.[4] Erna Solbergs regjering varslet i desember 2016 at den ville erstatte kringkastingsavgift med en ny finansieringsmodell, tilpasset dagens mediebruk. I mars 2019 ble det besluttet å avvikle kringkastingsavgiften fra 1. januar 2020.[5]

Innkreving

Det var Stortinget som hvert år fastsatte avgiften, og i 2018 var avgiften på 2970,24 kroner – fordelt på to terminer.[4] Etter en politisk opphetet debatt ble lisensinnbetalingen lagt om fra 2008. Innbetaling for første halvår hadde forfallsdato 31. januar, og andre halvår hadde forfallsdato 31. juli (tidligere 1. mars og 1. september).

Ved hjelp av lisenskontrollører over hele landet ble det kontrollert at ingen eide fjernsyn uten å betale lisens. Ved utgangen av 2017 var antall lisensbetalere 2 038 000.[1] Til tross for at lisensordningen ble kritisert og var mislikt både av seere og politikere, viste undersøkelser at flertallet støttet ordningen. I den årlige NRK-undersøkelsen i 2018 mente 65 prosent av seerne at de i «meget stor» eller «ganske stor» grad fikk valuta for lisenspengene.[6]

Tilleggsavgift

Kringkastingsavgiften var hjemlet i forskrift om fjernsynsmottagere § 3, unntatt de ordinære lovbestemte begrensninger for forsinkelsesrente og purregebyr. Størrelsen på tilleggsavgiften ble fastsatt av Stortinget i statsbudsjettet, og var 15 prosent (tilsvarende 215 kroner per termin i 2017). I forskriften het det at tilleggsgebyr «kan» innkreves, men NRK innkrevet den også om man betalte før purring ble sendt ut. Saken[hvilken?] ble tatt opp i Stortinget.[7] I 2001 ble det anslått at tilleggsavgiften utgjorde en ekstrainntekt på over 50 millioner kroner.[8]

Forfalt kringkastingsavgift innkreves av Statens innkrevingssentral (SI) i Mo i Rana. Oppdragsavtalen mellom SI og NRK lisensavdeling er ulik andre avtaler SI har inngått med andre statseide selskaper og etater. Dette ved at avtalen åpner for bruk av gebyr utover det som er fastsatt i forskrift. Gebyret tilsvarende ett rettsgebyr ved overføring av krav fra NRK lisensavdeling til SI, og tilfaller fremdeles NRK så lenge det eksisterer utbetalte kringkastingsavgifter for tidligere terminer. Ekstrainntekten på over 50 millioner kroner, medtar ikke gebyr som ikke er omtalt i forskrift. Ved begjæring om tvangsfullbyrdelse av krav, kan det tillegges et rettsgebyr for utforming av begjæring. Dette er imidlertid ikke praksis ved innkreving av andre offentlige krav som følger av lov eller forskrift. Gjennom teknologiske løsninger etablert mellom SI og NRK, for masseoverføring av krav uten formell begjæring i den enkelte sak, så er det uklart om det finnes hjemmel for ileggelse av gebyr på størrelse med hovedkravet og gebyr som er fastsatt av Stortinget.[9]

Historie om kringkastingsavgiften

I Norge ble kringkastingsavgiften for radioapparater innført i 1924. Avgiften på 20 kroner ble betalt til Telegrafverket og ble fordelt til kringkastingsselskapene (fra 1933 NRK) (80 prosent i alt) og Telegrafstyret (20 prosent). Etter andre verdenskrig fikk NRK ansvaret for innkrevingen av avgiften.

Da regulære tv-prøvesendinger startet i 1958, innførte myndighetene en egen avgift for fjernsynsmottakere (tv-lisens). Radiolisensen ble avskaffet i 1976, og fra og med 1977 har kringkastingsavgiften blitt innkrevd i form av avgiften på tv-apparater. Siden 1968 har tv-lisensen blitt innkrevd per husstand, og ikke per tv-apparat. I perioden 1970 til 1997 var det lavere lisens for dem som hadde svart-hvitt-tv. Denne ordningen ble avskaffet fra 1998.[10] NRKs lisensavdeling ble flyttet til Mo i Rana i 1992–1993. I tillegg til NRK lisensavdeling, har Statens innkrevingssentral og Nasjonalbiblioteket blitt lagt til Mo i Rana som følge av arbeidsledighet ved nedleggelse av Norsk Jernverk på begynnelsen av 90 tallet.

Holdninger og ny ordning

NRKs egen profilundersøkelse i 2018 viste at 65 prosent av befolkningen mener de i meget stor eller ganske stor grad får «valuta for lisenspengene». Støtten er litt lavere enn årene i forveien; andelen var 73 prosent i 2015, 69 prosent i 2016 og 71 prosent i 2017.[11][12] I samme undersøkelse kom det også fram at 86 prosent mener NRK har troverdig nyhets- og samfunnsstoff, mens 70 prosent mener NRK oppfyller sin målsetting om å være upartisk og upåvirket – ned 11 prosentpoeng fra 2016.[11][12]

Siden etableringen i 1933 har NRK i all hovedsak blitt finansiert gjennom kringkastingsavgiften, men i desember 2016 varslet regjeringen at den ville erstatte dagens kringkastingsavgift med en ny finansieringsmodell, tilpasset dagens mediebruk. [13]

1. januar 2020 ble kringkastingsavgiften avviklet og erstattet av finansiering over statsbudsjettet. [14]

Sverige

I Sverige er TV-avgift (egentlig Radio- och TV-avgift[15]) en avgift som i henhold til lov tas ut for innehav av TV-mottaker. Ansvaret for å betale TV-avgift og beløpets størrelse bestemmes av Sveriges riksdag og håndteres av Radiotjänst i Kiruna AB. TV-avgiften finansierer deler av kostnadene for allmennkringkasting, det vil si Sveriges Television (SVT), Sveriges Radio (SR) og Utbildningsradion (UR). TV-avgiften betegnes ofte på folkmunne som «TV-lisens», ettersom avgiften var en lisensavgift frem til 1967.[16]

I henhold til lov om finansiering av radio og TV i allmennhetens tjeneste (TV-avgiftslagen) skal alle hushold og foretak i Sverige som har en TV-mottaker betale radio- og TV-avgift, oftest kalt TV-avgift.

Den tekniske utviklingen har ledet til muligheter for å ta imot TV-kanaler på ulike «plattformer». Fra februar 2013 til juni 2014 anså Radiotjänst at datamaskiner, nettbrett og «smarte mobiltelefoner» med internettforbindelse i Sverige var avgiftspliktige TV-mottakere, ettersom SVT begynte med såkalte livekanaler på internett.[17][18]

Den 13. juni 2014 slo Högsta förvaltningsdomstolen fast at datamaskiner og nettbrett ikke kan anses som mottakere da anvenderen selv aktivt må begjære å få ta del av tilbudet (unicast).[19][20][21] Etter Högsta förvaltningsdomstolens avgjørelse har Radiotjänst endret sine vilkår. Fra og med 13. juni 2014 er datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner ikke lengre avgiftspliktige.[22] Daværande administrerende direktør i SVT Eva Hamilton skrev i SVTs internavis Vi på TV at hun ikke ville gi seg hva gjelder lisensen, og at de yngre med «manicker av olika skärmstorlek» ikke skal slippe unna.[23]

Danmark

I Danmark heter kringkastingsavgiften medielicensen. Den er en avgift som ifølge loven skal betales av alle som eier et apparat (for eksempel et fjernsyn eller en mobiltelefon) som kan motta radio- og fjernsynsprogrammer, herunder også datamaskiner tilkoblet internett.[24] (Inntil juli 2013 måtte hastigheten på forbindelsen være på 256 Kbit/s eller mer for å være avgiftspliktig.[25])

I 2016 var den årlige avgiften 2 414 danske kroner per husstand.[26] Det anslås at 99 prosent av alle danske husstander eier et avgiftspliktig apparat, men bare 92 prosent er tilmeldt som avgiftsbetalere (per september 2007). En person som unndrar seg å betale avgiften, kalles populært en «sortseer».

I 2007 ble det krevd inn 4,7 milliarder kroner i avgifter, herav 937 millioner kroner i moms. Av de resterende 3,75 milliarder kronene mottok DR 3,3 milliarder kroner, mens 408 millioner kroner tilfalt TV 2-regionene. Videre gikk 73,4 millioner kroner til lokale radio- og fjernsynsstasjoner, Station Next, Mediesekretariatet med flere.

TV 2 ble opprinnelig finansiert av både reklameinntekter og kringkastingsavgift, men fra 1. juli 2004 er TV 2 fullt ut reklamefinansiert – med unntak av de regionale fjernsynsstasjonene, som videre igjen overdrar sine reklameinntekter til TV 2 Danmark.

Andre land

De fleste land i Europa har en eller annen form for kringkastingsavgift. I de fleste tilfeller består avgiften av en tv-lisens, men i noen land inngår også en radiolisens i kringkastingsavgiften. De fleste nordiske landene og Storbritannia er blant landene som har kringkastingsavgift.

Kringkastingsavgift i Europa

Kringkastingsavgift i noen europeiske land. Tallene er fra den engelske Wikipedia. Alle tall per år:

Land Status Pris €
2011[27] 		Pris €
2015[28] 		Pris NOK[29] Merknader
Foo 10 10 10-10-2000
Albanias flagg Albania 149 JA 149 149 201 149 45
Belgias flagg Belgia 115 delvis 115 114 * 115 1332 *Vallonia (avskaffet i Flandern)
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 141 JA 141 141 141 278
Bulgarias flagg Bulgaria 301 Fjernet – –202 –202 Avskaffet
Danmarks flagg Danmark 107 JA 107 102 107 2344
Estlands flagg Estland 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Finlands flagg Finland 303 Fjernet –202 –202 –202 Avskaffet
Frankrikes flagg Frankrike 123 JA 123 110 123 935
Georgias flagg Georgia 311 N/A 311 311 311
Hellas’ flagg Hellas 135 JA 135 135 135 399 Betales gjennom strømregningen
Belarus’ flagg Belarus 321 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Irlands flagg Irland 117 JA 117 108 117 1236
Islands flagg Island 305 Fjernet 305 –202 –202 Avskaffet
Italias flagg Italia 125 JA 125 113 125 877 Betales gjennom strømregningen
Kosovos flagg Kosovo 312 N/A 312 312 312 Ukjent
Kroatias flagg Kroatia 119 JA 119 112 119 1058
Kypros’ flagg Kypros 302 Fjernet –202 –202 –202
Latvias flagg Latvia 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Liechtensteins flagg Liechtenstein 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Litauens flagg Litauen 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Luxembourgs flagg Luxembourg 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 145 JA 145 145 145 201
Maltas flagg Malta 303 Fjernet 143 – – Avskaffet
Moldovas flagg Moldova 314 N/A 314 314 314
Monacos flagg Monaco 322 har ikke –202 –202 –202 Eksisterer ikke
Montenegros flagg Montenegro 139 JA 139 139 139 324
Nederlands flagg Nederland 306 Fjernet –202 –202 –202
Norges flagg Norge 103 Fjernet – – – Avskaffet
Polens flagg Polen 133 JA 133 117 133 406
Portugals flagg Portugal 307 Fjernet 307 139 307 Mediaavgift over strømregningen
Romanias flagg Romania 147 JA 147 147 147 87
Russlands flagg Russland 322 har ikke –202 –202 –202
San Marinos flagg San Marino 315 N/A 315 356 315
Serbias flagg Serbia 131 JA 131 121
Slovakias flagg Slovakia 137 JA 137 116 137 324
Slovenias flagg Slovenia 121 JA 121 109 121 1020
Spanias flagg Spania 322 har ikke –202 –202 –202
Storbritannias flagg Storbritannia 113 JA 113 107 farge (svart/hvit )
Sveits’ flagg Sveits 101 JA 101 104
Sveriges flagg Sverige 109 JA 109 105 2216 SEK
Tsjekkias flagg Tsjekkia 129 JA 129 115 129 509
Tyrkias flagg Tyrkia 151 JA varierer varierer varierer 2 prosent av strømregning
Tysklands flagg Tyskland 111 JA 111 106 111 1667
Ukrainas flagg Ukraina 322 har ikke –202 –202 –202
Ungarns flagg Ungarn 304 Fjernet –202 –202 –202
Østerrikes flagg Østerrike 105 JA 105 105 105 2589 både radio- og tv-lisens

Referanser

  1. ^ a b NRK (2018). «Årsregnskap 2017 – Resultat og nøkkeltall 2013–2017» (PDF). Norsk rikskringkasting. Besøkt 20. juni 2018. 
  2. ^ FOR 1980-10-23 nr 8798: Forskrifter om fjernsynsmottakere, § 5 første ledd (b)
  3. ^ NRK Lisensavdelinga (2. september 2014). «Fakta om kringkastingsavgift». Norsk rikskringkasting. Besøkt 18. januar 2017. 
  4. ^ a b Lisensavdelinga, NRK. «Kringkastingsavgift for 2018». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 20. juni 2018. 
  5. ^ Fjeld, Iselin Elise (28. mars 2019). «Slutt på TV-lisens fra nyttår». NRK. Besøkt 28. mars 2019. 
  6. ^ NRK (20. april 2018). «Statistikk – Årsrapport 2017». NRK (norsk). Besøkt 30. april 2018. 
  7. ^ Spørsmål tatt opp på Stortinget
  8. ^ Forbrukerportalen: Skyhøy tilleggsavgift på NRK-lisensen Arkivert 29. juli 2009 hos Wayback Machine.
  9. ^ «NRK-lisensavdelingen - Statens innkrevingssentral». www.sismo.no. Besøkt 19. oktober 2020. 
  10. ^ http://www.nrhf.no/nrhf-lisens.html#TVlisens Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ a b NRK (20. april 2018). «Statistikk – Årsrapport 2017». NRK. Besøkt 20. juni 2018. 
  12. ^ a b «3 av 4 mener NRK gir valuta for lisenspengene». Dagbladet.no (norsk). 5. mars 2015. Besøkt 20. juni 2018. 
  13. ^ Kirsti Falch-Nilsen, Ingunn Michelsen, Mari Sand Malm (15. desember 2016). «Slutt på NRK-lisensen». NRK.no. Besøkt 15. desember 2016. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  14. ^ Fjeld, Iselin Elise (28. mars 2019). «Ny finansiering av NRK – spørsmål og svar». NRK. Besøkt 3. november 2022. «Fra og med 1. januar 2020 vil NRK finansieres over statsbudsjettet og du vil betale for allmennkringkasting over skatteseddelen.» 
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2017. Besøkt 30. mai 2017. 
  16. ^ Prop. 1988/89:18, s 21
  17. ^ http://www.idg.se/2.1085/1.487743/dator-och-surfplatta-belaggs-med-tv-avgift
  18. ^ Radiotjänst: Avgiftsplikt för t ex datorer och surfplattor Arkivert 5. april 2013 hos Wayback Machine.
  19. ^ SVT: Ingen tv-avgift för dator
  20. ^ Sweclockers: Högsta förvaltningsdomstolen stoppar tv-licens för datorinnehav
  21. ^ «Ingen tv-avgift för dator». Högsta förvaltningsdomstolen. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 13. juni 2014. 
  22. ^ «Important information regarding the ruling of the Supreme administrative court concerning fee obligation for computers, tablet PCs and mobile phones» (engelska). Radiotjänst. Arkivert fra originalen 17. juni 2014. Besøkt 13. juni 2014. 
  23. ^ «Hamilton ger sig inte – alla ska betala för tv». SVT.se. Besøkt 2. mai 2016. 
  24. ^ BEK nr 812 af 24/06/2013 Gældende
  25. ^ BEK nr 434 af 06/05/2011 Historisk
  26. ^ DR's historiske licens oversigt
  27. ^ Kurs 7. jan 2011 kilde: xe.com
  28. ^ [1]
  29. ^ Omregnet til NOK, kurs 7. jan 2011, kilde: Norges bank Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine.

Kilder

  • NRK: Fakta om lisensen
  • Norsk Radiohistorisk Forening: Historikk om kringkastingslisensen
  • Lovdata: Forskrifter om fjernsynsmottakere
  • Tyskland : Rundfunkgebühr Deutschland : https://web.archive.org/web/20130317102029/http://www.rundfunkbeitrag.de/buergerinnen-und-buerger/rund-um-das-neue-modell.shtml
  • Østerrike : Rundfunkgebühr Österreich  : https://web.archive.org/web/20130116040235/https://www.gis.at/gebuehren/gebuehrentabelle/
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · GND