Løvenskiold

Løvenskiold Løvenskjold
Land		Norge
Opprinnelsessted		Lübeck

Løvenskiold (til 1739 Leopoldus) er en dansk og norsk adelsslekt som opprinnelig kommer fra nordlige Tyskland. En gren av slekten hadde friherrelig verdighet. Slekten har hatt en rekke fremtredende medlemmer, blant andre Severin Løvenskiold, Norges siste stattholder.

Historie

Slektens stamfar er Herman Leopoldus d.e. (død i 1696), som innvandret fra Lübeck i Tyskland og begynte som kjøpmann i Christiania. Det er ikke lyktes å oppspore hans foreldre og slekt i tyske områder.

Sønnen Herman Leopoldus d.y. (1677–1750) begynte som sekretær og kassestyrer for Joachim Borse og var gift i første ekteskap med Joachims søster Inger Borse (1677–1714), datter av den rike gods- og jernverkseier Halvor Borse (1640–1701) og datterdatter av Anne Gundersdatter (d. 1692). Svigerfaren Halvor Borse var prestesønn som hadde giftet seg til store eiendommer. Gjennom arv og forretningstalent ble Leopoldus meget velstående og samlet store eiendommer i Telemark, samt i Danmark, blant andre Fossum jernverk med Fossum hovedgård ved Skien, som fortsatt er i slektens eie. Svogeren Joachim Borse var ikke selv like heldig med sine forretninger og gikk til slutt konkurs. Herman Leopoldus betalte inn til kongens privatkasse, partikulærkassen, for å bli adlet den 6. november 1739, med barn og etterkommere, av kong Christian VI av Danmark-Norge.^[1] Slekten fikk samtidig velge det nye adelsnavnet Løvenskiold. Slektsnavnet er dannet dels av leo som betyr løve, og dels av løven i det skjoldet som de allerede brukte og som fikk endret hjelmtegnet ved adlingen. Sønnen Herman Løvenskiold (d. 1759) eide bl. a. Fossum, Borgestad gård og Bolvik jernverk.

Den adlede Herman Løvenskiolds andre sønn Severin (også skrevet Søren eller Søfren), ble i 1773 lensfriherre og eide slottet Løvenborg i Danmark, som i flere generasjoner fulgte denne slektsgrenen. Den danske gren hadde medlemmer som eide Holden hovedgård i Telemark. Denne grenen er utdødd i mannslinjen.

Den norske slekten har delt seg i flere grener: grenen fra Fossum og grener utgått fra denne og som eier eller har eid eiendommene Rafnes i Bamble, Vækerø gård og Bærums Verk hovedgård, Ullern gård i Oslo, Ask gods på Ringerike og Overud ved Kongsvinger.

Portrettgalleri

• 
  Herman Leopoldus Løvenskiold (1677-1750)
• 
  Herman Leopoldus Løvenskiold (1701-1759)
• 
  Severin (Søfren) Løvenskiold (1719-1776), dansk-norsk friherre (baron) og godseier
• 
  Magdalene C. H. Løvenskiold, født von Numsen, gift med friherre Severin Løvenskiold
• 
  Michael Herman Løvenskiold (1751–1807), dansk baron, malt av Jens Juel
• 
  Severin Løvenskiold (død 1818), dansk-norsk kammerherre og godseier
• 
  Severin Løvenskiold, Norges stattholder
• 
  "Fritz" Løvenskiold, norsk postmester og kammerherre
• 
  Margrethe Løvenskiold (1772–1808), gift Moltke
• 
  Wilhelmine Løvenskiold (1779–1829), norsk kammerherreinne
• 
  Carl S. C. H. Løvenskiold (1783-1831),dansk baron og godseier
• 
  Sophie Hedevig Løvenskiold (1784–1819), komtesse, født Knuth-Christiansdal
• 
  Frederikke Løvenskiold (1785-1876), dansk komponist
• 
  «Aga» Løvenskiold (1788–1861), eier av Holden hovedgård og Ulefos Jernværk
• 
  Herman Severin Løvenskiold (1815-1870), dansk komponist
• 
  Carl Otto Løvenskiold, norsk statsminister i Stockholm i 1884
• 
  Otto Joachim Løvenskiold, norsk høyesterettsdommer
• 
  Herman Løvenskiold (1805-1877),dansk baron
• 
  Fanny Løvenskiold (1807–1873), født Franziska Veronica Johanne Josephine Abeldar, overhoffmesterinne
• 
  Carl Ludvig Løvenskiold (1822-1898), dansk hoffmarskalk
• 
  Elise Løvenskiold (1844-1923), overhoffmesterinne
• 
  Harald Løvenskiold, norsk godseier

Slektsmedlemmer i utvalg

Løvenskiold fra Fossum

• Severin Løvenskiold (død 1856), eide Fossum, var amtmann i Bratsberg, eidsvollsmann og stattholder i unionstiden med Sverige
• Severin Løvenskiold (død 1818), kammerherre, eide og bodde i «Kammerherregården» i Porsgrunn, eide Fossum og Bolvik jernverk, var gift med Benedicta Henrikka Aall (død 1813), og de var foreldrene til stattholderen
• Herman Leopoldus, senere Løvenskiold (død 1759), kanselliråd og eide Fossum, Bolvik jernverk og Borgestad gård, samt var sønn til Herman Leopoldus som ble adlet sammen med sine barn
• Margrethe født Løvenskiold (død 1808) og gift 14 år gammel med Fredrik Moltke, amtmann i Bratsberg
• Bartholomæus Herman Løvenskiold (død 1788), eide Borgestad gård og var forfatter av boken Bratsberg Amts Beskrivelse,Christiania 1784
• Herman Hermansen Leopoldus Løvenskiold (død 1799), kammerherre og eide Fossum, var gift med Ingeborg Akeleye
• Herman Løvenskiold (død 1825), bror av stattholderen, kammerherre og dansk amtmann, gift med Sophie Hedevig født Adeler (død 1859), datter til baron Frederik Adeler
• Henriette født Løvenskiold (død 1876) søster til stattholderen og gift med Diderik von Cappelen (død 1866),som eide Ulefoss jernverk med Holden hovedgård. De var foreldre til maleren August Cappelen
• Bertha H. F. født Løvenskiold, datter til Herman L. (død 1825) og gift med Georg F. O. Zytphen som fikk ta navnet Zytphen-Adeler med tittelen lensbaron til Adelersborg
• Adam Løvenskiold (død 1886), diplomat, minister, eide Næss gård ved Tønsberg og gift med Catharina Wedel Jarlsberg. De var foreldre til bl.a. hoffrøken «Fanny» født Løvenskiold (død 1924) som ble gift med kammerherre Frederik Wilhelm («Fritz») Treschow (død 1903), Fritzøehus
• Ernst Løvenskiold (død 1867), eldste sønn til stattholderen, hoffsjef hos kong Oscar I og gift med Fanny født friherreinne von Seckendorf-Aberdar, overhoffmesterinne hos dronning Josefine av Norge og Sverige
• Otto Joachim Løvenskiold (død 1882), sønn til stattholderen og høyesterettsdommer («assessor»)
• Leopold Løvenskiold (død 1922), kammerherre, eide Fossum, ordfører i Gjerpen og andre kommunale verv
• Hannah født Parr (død 1930), pianist og komponist, gift med Leopold Løvenskiold
• Eugenie født Løvenskiold gift med pianisten Fridtjof Backer-Grøndahl
• Herman Leopoldus Løvenskiold (død 1971), cand.jur., eide Fossum, medlem av bl.a. Gjerpen herredsstyre og Høyres sentralstyre
• Anna Cecilie født Wilhelmsen, datter av Halfdan Wilhelmsen og gift med Herman Leopoldus Løvenskiold. De var gavmilde mesener og ga bort bl.a. gården «Ibsens Venstøp» mellom Skien og Fossum til Telemark Museum
• Leopold Herman Løvenskiold, (1915 – 23. juli 2006) forstkandidat, eide Fossum og sønn til Anna Cecilie og Herman Løvenskiold

Løvenskiold fra Vækerø

• Carl Otto Løvenskiold (død 1916), norsk statsminister, sønn av Otto Joachim L., gift med Elise Wedel Jarlsberg og overtok Vækerø og Bærums Verk fra svigerfaren, baron Harald Wedel Jarlsberg
• Eleonore født Løvenskiold, kammerherreinne, gift med Diderik Cappelen som eide Ulefoss jernverk med Holden hovedgård
• Harald Løvenskiold (død 1934), eier av bl.a. Vækerø, Bærums verk og Nordmarka, samt var sønn til Carl Otto Løvenskiold
• Carl Otto Løvenskiold (død 1969), forstkandidat og godseier av Vækerø, Bærums verk, Nordmarka m. m.
• Harald Løvenskiold (død ), eier av Vækerø, Bærums verk, Nordmarka m. m.
• Ingegjerd Ebba Dagmar Løvenskiold Stuart, født Andvord, overhoffmesterinne hos kong Olav V og gift 1. med Harald Løvenskiold
• Carl Otto Løvenskiold (d.y.), sønn av Harald og Ingegjerd, konsernsjef og dagens eier av Bærums verk, Nordmarka m.m.

Løvenskiold fra Ullern

• Herman Severin Løvenskiold (død 1910), sønn av Otto Joachim L., oberst, hoffsjef hos kong Oscar II, eide Ullern gård. Gift med Ingeborg Christine Meyer (død 1882) datter av Thorvald Meyer
• Thorvald Løvenskiold (død 1939), godseier Overud
• Axel Løvenskiold, godseier Ask, kunstmaler og forfatter av lokal- og slektshistoriske skrifter, samt sønnesønn til hoffsjef Herman Severin, gift med Lucie Paus

Løvenskiold fra Rafnes

• Jacob Løvenskiold (død 1795), kammerjunker og kjøpte i 1782 gården Rafnes i Bamble. Sønn av Bartholomæus Herman L.
• «Fritz» Løvenskiold, eide Rafnes, kammerherre og postmester i Christiania, gift med dagboksforfatteren Maren Fransisca Paus
• Herman Løvenskiold (død 1927), eide Rafnes, oberstløytnant og stortingsrepresentant (H)
• Herman Leopoldus Løvenskiold, dr.philos, Nesodden, ornitolog, seglforsker i Riksarkivet og sønn til oberst Herman L.

Barongrenen

• Severin (Søfren) Løvenskiold (død 1776), adlet 1739 sammen med faren, baron fra 1773, dansk geheimeråd, opprettet i 1773 baroniet Løvenborg i Danmark og eide Ulefos Jernværk med Holden hovedgård i Norge
• Michael Herman Løvenskiold (død 1807), baron, dansk amtmann, eide baroniet Løvenborg og Ulefoss jernverk
• Eggert («Aga») C. F. Løvenskiold (død 1861), baron, dansk kammerherre, overjegermester og eide Ulefoss jernverk i perioden 1807-1829
• Herman Severin Løvenskiold (død 1870), baron, norskfødt dansk hofforganist og komponist, sønn av Aga Løvenskiold

Våpenskjold

Slektens våpenskjold er et såkalt talende våpen og er etter adlingen: I blått en opprett sølv løve med rød tunge og gull klør. På kronet hjelm en oppvoksende sølv løve med rød tunge og gull klør. Dette er våpenskjoldet i en moderne heraldisk blasonering. I adelsbrevet av 1739 har blasoneringen en mer innviklet, arkaisk dansk språkform.

Før adlingen hadde Leopoldus-våpenet en løve i skjoldet og var også et talende våpen. Hjelmtegnet var der imidlertid en pelikan som hakker seg i brystet for ungene i et rede. Våpenet er bare kjent fra segl og fargene (tinkturene) er derfor ukjente.

Istedenfor hjelmtegnet brukes våpenskjoldet til dels kun med en adelig rangkrone på skjoldet. Friherrene Løvenskiold har egen krone. Det er forsåvidt mulig å bruke både hjelmtegn og krone. Medlemmer av slekten har brukt en variant hvor løven har en lignende krone på hodet. Stattholderen Severin Løvenskiolds skjold med krone og en slik løve, er malt på en metallplate som henger i Riddarholmskyrkan, Stockholm, fordi han var ridder av Serafimerordenen.

Slektsvåpenet i avbildninger som er malt i siste del av 1700-årene, kan ses blant annet på brystninger i Solum kirke og Mælum kirke ved Skien.

Den danske friherregren hadde et sammensatt våpen med sølvløven i et hjerteskjold og flere skjoldfelter som henspiller på slektsvåpenet til den første friherren, Severin Løvenskiolds, ektefelle, Charlotte født Numsen.

Våpengalleri

• 
  Bartholomæus Herman Løvenskiolds våpenskjold malt på brystningen til kirkestol i Solum kirke
• 
  Bartholomæus Herman Løvenskiolds våpen malt i Mælum kirke
• 
  Monogramskjold for Bartholomæus Herman Løvenskiold, Mælum kirke
• 
  Mælum kirkes tårnspir med vimpel fra 1767 med monogram BL, opprette løver som holder det og under en rangkrone
• 
  Monogramskjold for Edel Margrethe Løvenskiold født Rasch (1728–1795) i Mælum kirke
• 
  Edel Margrethe Løvenskiold født Rasch, foreldrenes alliansevåpen og hennes monogramskjold i Solum kirke
• 
  Slekten Løvenskiolds våpenskjold i 1700-talls tegning.
  Fra Peder Benzon Mylius' samling^[2]

  Foto: Arne Kvitrud
• 
  Stattholderens våpen og valgspråk som ridder av Serafimerordenen
• 
  Stattholderens skjold med ordner fra bok Eidsvold-galleri, Christiania 1856-1860, side 96
• 
  Løvenskiold våpen som jernbeslag på dør i Gjerpen kirke
• 
  Beslag fra Gjerpen kirke
• 
  Friherrene Løvenskiolds våpenskjold med det opprinnelige våpenet som hjerteskjold.
  Tegner: Anders Thiset
• 
  Slektsvåpenet til Magdalene C. H. Numsen (d. 1796), gift med Severin Løvenskiold (d. 1776). Våpenfigurene inngår i friherrene Løvenskiolds våpen.
  Tegner: Anders Thiset

Adelsbrev av 1739

Avskrift:

Vi Christian den sjette, af Guds naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmarsken, greve udi Oldenburg og Delmenhorst, Gjøre alle vitterligt: at Vi af sær kongelig naade til Os elskelig Herman Leopoldus til Aggersvold og Birkholm, Voris etats- justitz- og cancelliraad, hafve i henseende til dend af hannem aflagde allerunderdanigste tro tjeniste, allernaadigst bevilget og tilladt, ligesom Vi og udi kraft af dette Voris aabet brev bevilge og tillade, at hand, hands egtebørn og livs arvinger, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjøn, maa og skal, enhver for sig, dend ene som dend anden, nyde alle de friheder, privilegier, ære, verdighed og prærogativer, som alle andre af adelen udi Voris riger og lande niude og hafve, eller herefter bekomme kunde, og samme til evig tid hafve og bruge, saa at hand og hans egtebørn og livsarvinger samt deris egte afkom herefter for rette indfødte adelsfolk af alle og enhver Herman Leopoldus Løvenskiold skal agtis og holdis. Til desto større kjendetegn af saadan Voris kongelig naade hafve Vi derforuden allernaadigst tilladt, at hand og hands egtebørn og deris egte livsarvinger og afkom af begge kjøn herefter og alle tiider maa kaldis med tilnavn Løvenskiold: saa og benaadet hannem og dennem med saadant skiold, hjelm og vaaben, som efter følger: skioldet er blaat, hvorudi er sadt en opstaaende løve af sølv, med en udslagen rød tunge og væbnet med guldklover; ofven paa det hele skiold er sadt en aaben tournierhielm med en guld crone ofver, af hvilken igjen udspr­inger den i skioldet staaende, her kuns med forbeenene opspringende løve, saaledis som det her udi dette Voris aabet brev med sine rette farver findis afmalet: hvilket skiold og vaaben forbemeldte Herman Løvenskiold, hands rette livsarvinger og børn, saa og deris egte afkom af mand og qvindekjønn maa og skal bruge udi alle erlige, adelige og ridderlige samqvemme, forretninger og leiligheder paa alle steder, udi alle tilfælde og til alle tiider efter eget behag, og som de til deris ere, heder og ziirat fornøden eragte kunde, ligesom andre udi Voris riiger og lande, paa fæderne og møderne side føde og baarne adelsfolk, deris skiold, hielm og vaaben føre og bruge. Hvorved Vi, saavelsom og Vore kongelige arfve efterkommere og successorer i regjeringen meerbemeldte Herman Løvenskiold, saa vel som hands egtebørn og livsarvinger samt deris afkom af mand og qvindekjøn som tilforn sagd er, allernaadigst haandthæfve og beskytte vilde. Forbydendis alle og enhver herimod, som forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at gjøre, under Voris og Vore efterkommere i regjeringen, deris største u­naade.

Gifvet paa Vort slot Friderichsberg dend 6. November aar efter Christi fødsel et tusind syv hundrede tredive og niende som Voris regjeringsaar det niende.^[3]

Fotnoter

Litteratur

• Bernt Moe: «Om de i Norge for tiden værende adelige Familier», Tidsskrift for den norske Personalhistorie, Ny Række, Christiania 1847, side 74 ff. med referat av adelsbrev
• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannen Severin Løvenskiolds segl med slektsvåpenet)
• Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
• J.L. Quisling: Gjerpen – En bygdebok – Gaardshistorie I, Kristiania 1921
• Danmarks Adels Aarbog, København 1949
• Axel Løvenskiold og Herman Leopoldus Løvenskiold: Slekten Løvenskiold, Oslo 1974 (tegnet stamtre)
• Axel Løvenskiold og Herman L. Løvenskiold: Slekten Løvenskiold gjennom 300 år i Norge, Oslo 1974
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 31 (fargebilde) og 161 (omtale og skjold)
• Herman Leopoldus Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 97
• Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996, side 445-46, og lagt ut på nettet med bilder av segl og våpenskjold [1] Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine.
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker

• Fra Quislings bok om Gjerpen: Om slekten