Månens atmosfære

Månens atmosfære er så tynn at månen i de fleste tilfeller betrakts som atmosfæreløs. Atmosfæren har en så lav tetthet at de forskjellige molekylene praktisk talt ikke reagerer med hverandre, men i stedet beveger seg i små hoper over månens overflate. Derfor gir det mer mening å sammenligne månens atmosfære med jordens eksosfære, hvor molekylene kan oppnå tilstrekkelig hastighet til å unnslippe jordens gravitasjon. Månens atmosfære har et trykk på 3×10⁻¹⁰ Pa mot jordens 1 013,25 hPa.

Sammensetning

Månens atmosfære har blitt analysert med spektroskopi hvor man fant natrium og kalium og Lunar Prospectors alfapartikkel-spektrometer fant isotopene radon-222 og polonium-210.^[1] Detektoren ble også oppstilt av Apollo-astronautene, og de fanget opp helium-4, argon-40, oksygen, metan, nitrogengass (N₂), karbonmonoksid og karbondioksid.^[2]

Det er mest argon og helium i månens atmosfære, med henholdsvis 40 000 og 2 000–40 000 molekyler per cm³.

Atmosfærens dannelse

Spesielt radon-222 og polonium-210 kommer fra radioaktivt henfall av uran-238 i månens skorpe og mantel. Bombardement av mikrometeoroider, solvinden og sollys bidrar også til atmosfæren ved å rive løs atomer fra månens overflate. Siden månen har en unnslipningshastighet på 1,62 km/s «fordamper» atmosfæren hele tiden, dessuten blir atmosfæren også «blåst bort» av solvinden. Derfor vil månens atmosfære raskt forsvinne uten konstant gjendannelse.

Referanser

Litteratur

• Stern, S.A. (1999). «The Lunar atmosphere: History, status, current problems, and context (Måneatmosfæren: Historie, status og sammenhæng)». Rev. Geophys. 37: 453–491. doi:10.1029/1999RG900005. 

Eksterne lenker

• NASA Mission to Study the Moon's Fragile Atmosphere Omhandler månens atmosfære og dens oppførsel.
• Characteristics of the Lunar Environment Artikkel på The Texas Space Grant Consortium, av Calina C. Seybold i 1995.