Michael E. Mann

Det finnes flere personer ved navn Michael Mann.

Michael E. Mann

Født		28. des. 1965 (58 år) Amherst
Beskjeftigelse		Universitetslærer, klimaforsker, geofysiker, sakprosaforfatter, meteorolog, klimaaktivist
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		University of California, Berkeley Yale University (–1998) (akademisk grad: ph.d.)^[1] University of Massachusetts Amherst Amherst Regional High School
Doktorgrads- veileder		Barry Saltzman
Far		Lawrence N. Mann^[2]
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences (2020–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Utmerkelser		10 oppføringer Hans Oeschger Medal (2012)^[3] Tyler Prize for Environmental Achievement (2019)^[4]^[5] Fellow of the American Geophysical Union (2012)^[6] Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry (2018)^[7] Climate Communication Prize (2018) Stephen H. Schneider Award (2017) Fellow of the American Meteorological Society (2013) National Conservation Achievement Award (2013) Fellow of the AAAS (2015)^[8] John Scott Award (2023)^[9]
Arbeidssted		Pennsylvania State University^[10] University of Massachusetts Amherst University of Virginia University of Pennsylvania^[10]
Fagfelt		Klimatologi,^[11] geofysikk,^[11] atmosfærevitenskap,^[11] paleoklimatologi,^[11] klimaendringer^[11]
Michael E. Mann på Commons

Michael E. Mann (født 28. desember 1965 i Amherst i Massachusetts) er en klimatolog fra USA. Han har publisert et stort antall fagfellevurderte arbeider, hovedsakelig innen paleoklimatologi. Han er særlig kjent for rekonstruksjoner av temperaturen i før-instrumentell tid, blant annet illustrert ved den såkalte hockeykøllegrafen.

Karriere

Mann har det meste av sin utdannelse fra Yale-universitetet, der han forsvarte sin doktorgrad i 1996. Etter dette arbeidde han ved University of Massachusetts og fra 1999 ved University of Virginia. Fra 2005 har han vært tilsatt som leder av Earth System Science Center ved Pennsylvania State University, og fra 2009 er han også professor ved universitetets institutt for meteorologi.^[12] Fra 2023 er han ved University of Pennsylvania^[13]

Mann har hatt ei rekke faglige verv utenom dette, blant annet:

Hovedforfatter på kapittel 2 («Observed Climate Variability and Change») i FNs klimapanels tredje hovedrapport (1998–2000)^[14]
Redaktør for Journal of Climate (2000–02)^[15]
Medlem av American Meteorological Societys komite for statistikk og sannsynlighetsregning (2003–05)^[16]

Han har også fått flere priser og æresbevisninger. I 2002 kom han på Scientific Americans liste over 50 ledende visjonære innen naturvitenskap og teknologi.^[17] Nettstedet RealClimate, som Mann var med å starte, har også fått flere priser.^[18]

Forskning og kritikk

Et sentralt forskningstema for Michael Mann har vært paleoklimatologiske studier, det vil si undersøkelser av klimaet på kloden i tida før en fikk instrumentelle målinger. Ved slike studier benyttes et stort spekter av indikatorer, blant annet undersøkelser av treringer, iskjerneboringer og sedimenter. Manns arbeider sentrerer seg både om metodikken ved slike undersøkelser og om konkrete beregninger.

I 1998 publiserte Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes (i fellesskap gjerne kalt MBH) artikkelen «Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries» i Nature.^[19] Her viser de en rekonstruksjon av temperaturen på den nordlige halvkula fra 1400. Ei grafisk framstilling av resultatene viser ei svært stor økning i temperaturen i siste halvdel av 1900-tallet, mens det i perioden før dette var mindre variasjoner. Grafen har dermed form som ei liggende ishockeykølle, og den fikk snart tilnavnet hockeykøllegrafen. Året etter publiserte de tre en utvidelse av grafen, som gikk tilbake til år 1000.^[20]

MBHs hovedfunn er i stor grad bekrefta av seinere forskning.^{[trenger referanse]} Metodikken deres har imidlertid også blitt kritisert, og Mann og hockeykøllegrafen brukes i kretser som er skeptiske til hypotesen om menneskeskapt global oppvarming som kroneksempelet på tvilsom forskning. Også fra statistikere som ikke tviler på oppvarminga, har MBH blitt kritisert for å trekke for omfattende slutninger på kort tidsskala (for eksempel er det uenighet om 1998 med særlig sikkerhet kan omtales som det varmeste av de tusen siste år).^[21]

I 2008 publiserte Mann en ny artikkel basert på større datatilfang og mer sofistikerte rekonstruksjonsmetoder. På grunn av kritikken mot bruk av treringer som datakilde er det her gjort beregninger både med og uten disse. Artikkelen konkluderer med at overflatetemperaturen på den nordlige halvkula de siste ti åra i gjennomsnitt har vært høyere enn i noen tilsvarende periode de siste 1300 åra (de siste 1700 åra om en også tar med treringdata).^[22]

Mann har også forska på El Niño og klimaendringer i et tusenårsperspektiv og på hvordan en kan forutsi klimaets respons på menneskelige pådriv. Han mener det er viktig å kunne nedskalere prediksjonene til mindre geografiske områder, ettersom det er vanskelig for folk flest å forholde seg til globale eller hemisfæriske gjennomsnitt.^[23]

I 2008 gav han – sammen med Lee Kump – ut boka Dire Predictions, ei populær framstilling av rapportene fra FNs klimapanel.

Climategate

Utdypende artikkel: Climategate

Høsten 2009 blei ei rekke e-poster mellom britiske Climate Research Unit (CRU) og andre klimaforskere hacka og publisert, det såkalte Climategate. Brev fra Mann var blant disse, og han blei på bakgrunn av innholdet beskyldt for juks. Mann har imidlertid avvist beskyldningene.^[24]^[25]

Arbeidsgiveren hans, Pennsylvania State University, gjennomførte en undersøkelse og kom i februar 2010 til at Mann ikke hadde gjort noe galt.^[26] Også flere andre undersøkelser av CRU har konkludert med at beskyldningene i stor grad mangler substans. En del av kritikken mot paleoklimatologenes statistikkbruk er imidlertid gjentatt.^[27]

Ken Cuccinelli, som er den valgte lederen for justisavdelinga (Attorney General) i delstaten Virginia, satte i mai 2010 i gang en undersøkelse basert på påstander om at Mann misbrukte offentlige midler da han jobba ved University of Virginia. Saken er omtalt som «et ekko fra McCarthy-tida».^[28]

Et utvalg publikasjoner

Mann og Tom Toles: The Madhouse Effect : How Climate Change Denial Is Threatening Our Planet, Destroying Our Politics, and Driving Us Crazy (bok), Columbia University Press, 2016; ISBN 978-0-231-17786-3.
Mann: The Hockey Stick and the Climate Wars: Dispatches from the Front Lines (bok), Columbia University Press, 2012; ISBN 978-0-231-15254-9.
Mann: «Defining Dangerous Anthropogenic Interference»^{[død lenke]}, Proceedings of the National Academy of Science 106, 4065-4066, 2009.
Mann og Lee Kump: Dire Predictions: Understanding Global Warming. The illustrated guide to the findings of the IPCC (bok), Pearson/DK, 2008; ISBN 978-07566-3995-2.
Mann og P.D. Jones: «Global surface temperatures over the past two millennia», Geophysical Research Letters 30-15, 1820-1823, 2003.
D.T. Shindell, G.A. Schmidt, Mann, D. Rind og A. Waple: «Solar forcing of regional climate change during the Maunder Minimum», Science 294, 2149-2152, 2001.
Mann, Bradley og Hughes: «Northern hemisphere temperatures during the past millennium: inferences, uncertainties, and limitations», Geophysical Research Letters 26-6, 759-762, 1999.
Mann, Bradley og Hughes: «Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries», Nature 392-6678, 779-787, 1998.
Mann og J.M. Lees: «Robust estimation of background noise and signal detection in climatic time series»^{[død lenke]}, Climatic Change 33-3, 409-445, 1996.

Referanser

^ ProQuest document ID 304459628^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Prabook^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.egu.eu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.eurekalert.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ news.psu.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ sites.agu.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ centerforinquiry.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.aaas.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ thejohnscottaward.github.io^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b penntoday.upenn.edu^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017938286, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
^ Manns CV på egne nettsider Arkivert 3. august 2010 hos Wayback Machine.; besøkt 12. mai 2010.
^ «Climate scientist Michael Mann to join Penn faculty, lead new center for climate media». The Daily Pennsylvanian. 29. mars 2022.
^ FNs klimapanels tredje hovedrapport Arkivert 6. august 2016 hos Wayback Machine. på nettstedet til UNEP/GRID-Arendal; besøkt 12. mai 2010.
^ Se liste over «editors emeritus» på tidsskriftets nettsted; besøkt 12. mai 2010.
^ AMS' årsrapport for 2005, side 20; besøkt 12. mai 2010.
^ The Scientific American 50 Award, Scientific American 11. november 2002; besøkt 12. mai 2010.
^ Se for eksempel Scientific American og Guardian.
^ Michael E. Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes: «Global-scale temperature patterns and climate forcing over the past six centuries», i Nature volum 392, 23. april 1998; besøkt 12. mai 2010.
^ Michael E. Mann, Raymond S. Bradley og Malcolm K. Hughes: «Northern Hemisphere Temperatures During the Past Millennium: Inferences, Uncertainties, and Limitations», i Geophysical Research Letters volum 26, nummer 6, 1999. Besøkt 12. mai 2010. Den forlenga grafen står på siste side i denne versjonen.
^ Se artikkel om hockeykøllegrafen for mer om grafen, kritikken av den og svar på dette.
^ Michael E. Mann, Zhihua Zhang, Malcolm K. Hughes, Raymond S. Bradley, Sonya K. Miller, Scott Rutherford og Fenbiao Ni: «Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia», i Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America volum 105, nr. 36, 9. september 2008. Se også Penn State Live: Global warming greatest in past decade; 2. september 2008. Begge besøkt 12. mai 2010.
^ David Appell: «Behind the Hockey Stick», i Scientific American mars 2005; besøkt 12. mai 2010. Sitat: «The most challenging aspect today, Mann thinks, is predicting regional disruptions, because people are unlikely to take climate change seriously until they see how it operates in their backyard. In that regard, he has turned his attention to El Niño, a warming of eastern tropical Pacific waters that affects global weather.»
^ «Michael Mann response to Climategate», Science News 2. desember 2009; besøkt 18. mai 2010.
^ «AGU update: Michael Mann speaks out on Climategate» Arkivert 2010-03-28, hos Wayback Machine., Environmental Research Web 18. desember 2010; besøkt 18. mai 2010.
^ RA-10 Inquiry Report: Concerning the Allegations of Research Misconduct Against Dr. Michael E. Mann (...) Arkivert 15. februar 2010 hos Wayback Machine., avgitt 3. februar 2010; besøkt 18. mai 2010. Rapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag for påstander om at Mann har holdt tilbake eller forfalska data, at han har sletta eller ødelagt e-poster eller annet materiale, eller at han har misbrukt informasjon han har mottatt på privilegert vis. Det blei beslutta nedsatt en spesialkomite for å vurdere beskyldninger om store avvik fra standard vitenskapelig praksis.
^ For mer omfattende referanser om dette, se artikkelen om Climategate.
^ «State attorney general demands ex-professor's files from University of Virginia»; Washington Post 4. mai 2010; besøkt 18. mai 2010.