Ninon de l’Enclos

Født10. november 1620
ParisDød17. oktober 1705 (84 år)
ParisBeskjeftigelseForfatter, kurtisane, mesénPartner(e)François-Jacques d'AmboiseNasjonalitet FrankrikeMorsmålFranskSpråkFranskPeriode1600-tallet

---

Ninon de l'Enclos (dåpsnavn Anne de Lenclos; 10. november 1620 – 17. oktober 1705) var en fransk forfatter, fritenker, kunstmesen og kurtisane.^[1]

Liv og virke

Hun var født som Anne de Lenclos i Paris, og hun ble kalt «Ninon» av sin far da hun var barn. I 1632 ble faren forvist fra Frankrike etter en duell, og da moren hennes døde ti år senere, gikk den ugifte Ninon i kloster, hvor hun var i rundt ett år.

Basert på hvordan hun levde resten av livet, er valget av et nonnekloster overraskende, men det var egentlig bare en del av den klare idé som drev hennes handlinger og hun var fast bestemt på å forbli ugift, uavhengig og å nyte gledene livet kunne by henne. For resten av livet forble hun ugift og uavhengig.

Kurtisane og forfatter

Tilbake i Paris, ble hun en populær figur i salongene, og hennes egen salong ble et senter for diskusjon og litterær kunst. Da hun var i begynnelsen av tredveårene var hun ansvarlig for å oppmuntre den unge Molière, og da hun døde testamenterte hun penger til sønnen til regnskapsføreren sin, en ni år gammel gutt som het François Marie Arouet, han skulle senere bli bedre kjent som Voltaire, slik at han kunne kjøpe bøker.

Det var i denne perioden at hennes liv som kurtisane begynte. Ninon hadde en rekke kjente og rike elskere, inkludert kongens fetter, Ludvig, Grand Condé; Gaston de Coligny og forfatteren La Rochefoucauld. Disse mennene ga henne ikke penger for livsopphold; hun var stolt av sin uavhengige inntekter. «Ninon hadde alltid en gruppe beundrere, men hun hadde aldri mer enn en elsker om gangen, og når hun ble trett av den nåværende, sa hun det rett ut og valgte seg en annen,» skrev Saint-Simon.^[2]

Denne formen for levemåte (ikke så akseptert i de dager som det ville bli noen år senere) og hennes meninger om religion førte henne opp i problemer, og hun ble fengslet og satt i Madelonnettes kloster i 1656 etter befaling av Anna av Østerrike, dronning av Frankrike og regent for sin sønn Ludvig XIV. Ikke lenge etter fikk hun besøk av Christina, tidligere dronning av Sverige. Imponert skrev Christina til kardinal Mazarin på Ninons vegne og sørget for å få henne løslatt.

Hennes sterke ønske om å leve et godt liv uten religion ga hun blant annet uttrykk for i La coquette vengée fra 1659. Hun var også kjent for sitt vidd, blant hennes mange ord og uttrykk er «Det trengs mye mer intelligens for å elske enn for å kommandere armeer».

På slutten av 1660-tallet trakk hun seg tilbake fra kurtisanelivet og konsentrerte seg mer om sine litterære interesser. Hun levde til hun var over åtti år gammel og døde som en svært rik kvinne.

Ettermæle

Ninon de l'Enclos er en relativt uklar figur i den øvrige verden, men er langt bedre kjent Frankrike hvor hennes navn er assosiert med forstand og skjønnhet. Saint-Simon noterte at «Ninon skaffet seg venner blant de store hele livet, hadde vidd og intelligens nok til holde på dem, og samtidig, å holde dem på vennskapelig forhold til hverandre.» ^[3][4]

Dorothy Parker skrev diktet «Ninon De Lenclos [sic] On Her Last Birthday».^[5]

Referanser

Litteratur

• L'Enclos, Ninon de (2012): Life, Letters and Epicurean Philosophy of Ninon de L'Enclos, CreateSpace Independent Publishing, ISBN 1481871161
• Norton, Lucy (1958): Saint-Simon at Versailles.
• Vergé-Franceschi, Michel (2014): Ninon de Lenclos : Libertine du Grand Siècle, Paris : Payot & Rivages, ISBN 978-2-228-91048-4.
• Duchêne, Roger (1984 & 1987): Ninon de Lenclos ou la manière jolie de faire l'amour, Fayard, ISBN 2213606633.
• Debriffe, Martial (2002): Ninon de Lenclos - La belle insoumise, France-Empire, ISBN 2704809399.

Eksterne lenker

• (en) Ninon de Lenclos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Ninon de l'Enclos
• (en) Verker av Ninon de l’Enclos i Prosjekt Gutenberg
• Essay on Ninon de l'Enclos and the fable of Noctambule
• Ninon de Lenclos (1620-1705), John J. Conley