Pomposaklosteret

Pomposaklosteret er et benediktinerkloster utenfor Ferrara i Italia, og var et av de viktigste i Nord-Italia. Bygningene er romanske.

Man har beretninger om klosteret fra det 9. århundre, men anlegget ble sannsynligvis påbegynt 2 århundrer tidligere. Helt frem til det 14. århundre hadde klosteret eiendommer i hele Italia, men hadde allerede da gått tilbake fordi elven Po skiftet løp og oversvømte store områder rundt. Det hadde en betydelig kulturell rolle i Italia takket være skrivermunkene sine. I dette klosteret oppfant Guido av Arezzo det moderne notesystemet innen musikken. I det 19. århundre ble klosteret overtatt av den italienske staten.

Kirken, som er viet til jomfru Maria, er fra det 7. til 9. århundre, men utvidet senere. Det indre, som består av et midtskip og to sideskip, har fine mosaikkgulv og interessante freskoer av Vitale da Bologna. I refektoriet er det bilder av Riminimestrene. Videre finnes det i klosteret freskoer fra det 14. århundre, laget av en elev av Giotto.

Klokketårnet fra 1063 er 48 meter høyt, og er et av de fineste klokketårnene fra den romanske perioden.