Neptuns måner

Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun. De tre største er Triton, Proteus og Nereid.

Seks måner ble oppdaget av sonden Voyager 2. Av de sist oppdagete månene ble tre funnet i 2003 ved hjelp av teleskop i Chile og på Hawaii.

Voyager fant at månen Triton fremviste et frosset område på den nordlige halvkule, og aktive geysirer i sørpolområdet.

Nereid ser ut til å ha oval form.

Tabell over månene

Nøkkel

Prograde irregulære måner

Retrograde irregulære måner

De neptunske månene er her listet etter omløpsperiode, fra kortest til lengst. Irregulære (fangede) måner er markert med farge.

Neptunian moons
Nummer
[a]
Markør
[b]
Navn Bilde Diameter
(km)[c]
Masse
(×1016 kg)[d]
Store halvakse
(km)[1]
Omløpstid
(d)[1]
Inklinasjon
(°)[1][e]
Eksentrisitet
[1]
Oppdagelses-
år[2]
Oppdager
[2]
1 03 Neptune III Naiad
0066 66
(96 × 60 × 52)
0000019 19 48,227 0.294 4.691 0.0003 1989 Voyager Science Team
2 04 Neptune IV Thalassa
0082 82
(108 × 100 × 52)
0000035 35 50,074 0.311 0.135 0.0002 1989 Voyager Science Team
3 05 Neptune V Despina
0150 150
(180 × 148 × 128)
0000210 210 52,526 0.335 0.068 0.0002 1989 Voyager Science Team
4 06 Neptune VI Galatea
0176 176
(204 × 184 × 144)
0000375 375 61,953 0.429 0.034 0.0001 1989 Voyager Science Team
5 07 Neptune VII Larissa
0194 194
(216 × 204 × 168)
0000495 495 73,548 0.555 0.205 0.0014 1981 H. Reitsema, W. Hubbard, L. Lebofsky, og D.J. Tholen
6 14 Hippocamp 0018 ~18[3] n/a 105,283 0.9362[3] ~ 0.0 ~ 0.000 2013 M. Showalter o.fl.[4]
7 08 Neptune VIII Proteus
0420 420
(436 × 416 × 402)
0005035 5,035 117,646 1.122 0.075 0.0005 1989 Voyager Science Team
8 01 Neptune I Triton
2705 2,705.2 ± 4.8
(2,709 × 2,706 × 2,705)
2,140,000 2,140,800
± 5200
354,759 5.877 156.865 0.0000 1846 W. Lassell
9 02 Neptune II Nereid
0340 340 ± 50 0002700 2,700 5,513,818 360.13 7.090 0.7507 1949 G.P. Kuiper
10 09 Neptune IX Halimede 0062 ~62 0000016 16 16,611,000 1,879.08 112.712 0.2646 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
11 11 Neptune XI Sao 0044 ~44 0000006 6 22,228,000 2,912.72 53.483 0.1365 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
12 12 Neptune XII Laomedeia 0042 ~42 0000005 5 23,567,000 3,171.33 37.874 0.3969 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
13 10 Neptune X Psamathe 0040 ~40 0000004 4 48,096,000 9,074.30 126.312 0.3809 2003 S.S. Sheppard, D.C. Jewitt, og J. Kleyna
14 13 Neptune XIII Neso 0060 ~60 0000015 15 49,285,000 9,740.73 136.439 0.5714 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic

Referanser

Noter
  1. ^ Nummeret henviser til posisjonen blant de andre månene i forhold til den gjennomsnittlige avstanden fra Neptun.
  2. ^ Markøren henviser til det romertallet tildelt hver måne i rekkefølge etter oppdagelse Gazetteer 2010 harv error: no target: CITEREFGazetteer2010 (help).
  3. ^ Diametere med flere oppføringer slik som «60×40×34» gjenspeiler at legemet ikke er sfærisk og at hver av diameterne har blitt tilstrekkelig målt til å gi et estimat for tre akser. Dimensjonene til de fem indre månene ble hentet fra Karkoschka 2003, s. 400–407 harvnb error: no target: CITEREFKarkoschka2003 (help). Dimensjonene for Proteus er fra Stooke 1994, s. 31–54 harvnb error: no target: CITEREFStooke1994 (help). Dimensjonene til Triton er fra Thomas 2000, s. 587–588 harvnb error: no target: CITEREFThomas2000 (help), mens diameteren er hentet fra Davies, Rogers & Colvin 1991, s. 15675–15681 harvnb error: no target: CITEREFDaviesRogersColvin1991 (help). Størrelsen til Nereid er fra Smith et al. 1989, s. 1422–1449 harvnb error: no target: CITEREFSmithSoderblomBanfieldBarnet1989 (help). Størrelsen til de ytre månene er fra Sheppard, Jewitt & Kleyna 2006, s. 171–176 harvnb error: no target: CITEREFSheppardJewittKleyna2006 (help).
  4. ^ Massene til alle av Neptuns måner, med unntak av Triton, ble beregnet ved å anta en tetthet på 1,3 g/cm³. Volumene til Larissa og Proteus ble hentet fra Stooke 1994, s. 31–54 harvnb error: no target: CITEREFStooke1994 (help). Massen til Triton er fra Jacobson, 2009.
  5. ^ Hver månes inklinasjon er gitt i forhold til månens lokale Laplace-plan. Inklinasjoner større enn 90° indikerer retrograde baner (i motsatt retning av planetens rotasjon).
Referanser
  1. ^ a b c d Jacobson 2008. sfn error: no target: CITEREFJacobson2008 (help)
  2. ^ a b Gazetteer 2010. sfn error: no target: CITEREFGazetteer2010 (help)
  3. ^ a b Beatty 2013. sfn error: no target: CITEREFBeatty2013 (help)
  4. ^ STSI 2013. sfn error: no target: CITEREFSTSI2013 (help)

Litteratur

Artikler
  • Davies, Merton E.; Rogers, Patricia G.; Colvin, Tim R. (1991). «A control network of Triton». Journal of Geophysical Research (engelsk). 96 (E1). Bibcode:1991JGR....9615675D. doi:10.1029/91JE00976. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Karkoschka, Erich (2003). «Sizes, shapes, and albedos of the inner satellites of Neptune». Icarus (engelsk). 162 (2). Bibcode:2003Icar..162..400K. doi:10.1016/S0019-1035(03)00002-2. 
  • Sheppard, Scott S.; Jewitt, David C.; Kleyna, Jan (2006). «A Survey for "Normal" Irregular Satellites around Neptune: Limits to Completeness». The Astronomical Journal (engelsk). 132. Bibcode:2006AJ....132..171S. arXiv:astro-ph/0604552 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/504799. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Smith, B.A.; Soderblom, L.A.; Banfield, D.; Barnet, C.; Basilevsky, A.T.; Beebe, R.F.; Bollinger, K.; Boyce, J.M.; Brahic, A. (1989). «Voyager 2 at Neptune: Imaging Science Results». Science (engelsk). 246 (4936). Bibcode:1989Sci...246.1422S. PMID 17755997. doi:10.1126/science.246.4936.1422. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Stooke, Philip J. (1994). «The surfaces of Larissa and Proteus». Earth, Moon, and Planets (engelsk). 65 (1). Bibcode:1994EM&P...65...31S. doi:10.1007/BF00572198. 
  • Thomas, P.C. (2000). «NOTE: The Shape of Triton from Limb Profiles». Icarus (engelsk). 148 (2). Bibcode:2000Icar..148..587T. doi:10.1006/icar.2000.6511. 
Nettsider
  • Beatty, Kelly (15. juli 2013). «Neptune's Newest Moon». Sky & Telescope (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013. 
  • «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature (engelsk). USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 6. august 2006. 
  • Jacobson, R.A. (2008). «NEP078 – JPL satellite ephemeris» (engelsk). Besøkt 18. oktober 2010. 
  • v
  • d
  • r
Neptuns måner
Generelt listet i økende avstand fra Neptun
Regulær (indre)
Naiad · Thalassa · Despina · Galatea · Larissa · Proteus · Hippocamp
Triton
Triton · Atmosfære · Geologiske formasjoner · Himmel
Irregulær
Nereid · Halimede · Sao · Laomedeia · Psamathe · Neso
Se også
  • v
  • d
  • r
SolenVenusMånenJordenPhobos og DeimosAsteroidebeltetJupiterJupiters månerSaturnSaturns månerSaturns ringerUranusUranus’ månerNeptuns månerPlutoHaumeaMakemakeKuiperbeltetDen spredte skivenOorts sky
Solens planeter
Måner
Ringer
Atmosfærer
Magnetosfærer
Smålegemer
Oppslagsverk/autoritetsdata
LCCN